I et debattinnlegg gis Carsten Smith mye av æren for Menneskerettighetsloven av 1999 (Anine Kierulf og Rune Slagstad, 4. juni).
Og da Stortinget vedtok å ta et kapittel med menneskerettigheter inn i Grunnloven i 2014, skal Smith ha sagt at «kampen ble kronet med seier» (Harald Stanghelle, 30. mai).
En full seier var det imidlertid ikke. Det ble ikke to tredjedels flertall for retten til mat, vann, klær, bolig og nødvendig helsehjelp. Dermed er Norges lover blitt selvmotsigende.
På den ene siden er sosiale og økonomiske rettigheter blitt del av Menneskerettighetsloven. På den andre siden impliserer Stortingets vedtak i 2014 at de ikke er menneskerettigheter. For om de hadde vært det, ville de hatt en soleklar plass i Grunnloven. De må snarere forstås som rettigheter knyttet til statsborgerskapet.
Det er på tide å gjøre norsk lovgiving konsistent på dette området. Menneskerettighetsloven må begrenses til de ekte menneskerettighetene – frihetsrettigheter som beskytter oss mot statens og hverandres dominans.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
