Vindkraftdebatten i Norge er overraskende gjenkjennelig. En kikk på Tyskland kan skjerpe blikket for alt som kan gå galt – selv med de beste intensjoner.
I Tyskland møter utbyggingen av fornybar energi, særlig vindkraft, kraftig motstand. For eksempel protesterer innbyggere i en kommune i delstaten Sachsen-Anhalt mot en planlagt vindpark i et skogområde.
At planene i det hele tatt finnes, kan spores tilbake til lovendringer fra 2023, som ble vedtatt for å presse frem utbygging av vindkraft gjennom inngrep i lokal arealplanlegging. Dermed er delstatene forpliktet til å stille vindprioriterte arealer til disposisjon.
I tillegg har det åpnet seg nye muligheter for investorer og potensielle inntektskilder for skogeiere siden det generelle forbudet mot vindturbiner i skog ble opphevet i 2022.
Kommuner under press
I praksis har dette skapt et betydelig press på de regionale planmyndighetene, som allerede innen desember 2027 må ha regulert 1,9 prosent av sitt areal til vindkraftområder med rettslig bindende virkning.
Samtidig har investorer og villige grunneiere benyttet andre planrettslige virkemidler for å initiere nye vindparker på egen hånd, til dels utenom kommunenes politiske organer.
Kommunene selv befinner seg i et dilemma. På den ene siden står de under press for å bidra med arealer til vindkraft og skaffe ekstra inntekter – på den andre siden skal de også ivareta interessene til dem som uttaler seg mot et prosjekt. Dette fører til alvorlige lokale konflikter og økende sosiale spenninger i lokalsamfunnene.
Strukturelle likheter
Nå er ikke Norge Tyskland. De politiske og juridiske utgangspunktene er svært forskjellige. Men jeg ser også strukturelle likheter, særlig i MDGs nåværende forslag om sentralstyrte inngrep i arealplanleggingen for å fremskynde utbyggingen av fornybar energi.
De politiske ambisjonene bak dette – en mest mulig miljøvennlig energiomstilling og nasjonal sikkerhet gjennom energiuavhengighet – er hederlige.
Det som lett kommer i bakgrunnen, er at tiltakene samtidig bidrar til å skape attraktive investeringsvilkår for prosjekter som er mer opptatt av avkastning andre steder enn av sosial og økologisk bærekraft lokalt.
Utilsiktet: Energipolitikk for investorer
Hovedretningen i forslaget minner sterkt om de energipolitiske virkemidlene som skaper uro i de tyske bygdene.
For det første innebærer den en konsentrasjon av styring og beslutningsveier på nasjonalt nivå. Dette overstyrer ikke bare lokal beslutningskompetanse, men skaper også en tendens til å erstatte politiske forhandlinger med byråkratiske avveininger: En «nasjonal arealplan for energiproduksjon» og «utredningsplikt» for konkrete prosjekter utgjør allerede deler av plan- og godkjenningsprosessen for bygging av anlegg.
Den sentrale fastsettelsen av områder egnet for vindkraft bekrefter deres prinsipielle tilgjengelighet.
Utredningsplikten innebærer at kommunene må vurdere et prosjekt i detalj etter NVEs retningslinjer før de kan avslå det. For «ferdige» prosjekter gir dette samtidig en implisitt anbefaling om gjennomføring og gjør avslag vanskeligere.
Totalt sett skapes arealpolitiske fakta som kan gjøre det særlig vanskelig for kommunene, særlig dem med stramme budsjetter, å komme seg politisk ut av det igjen.
Grønn omstilling på naturens og menneskenes bekostning
Også med tanke på naturvern kan forslagene til en miljøvennlig energiomstilling ha tvetydige effekter.
Strengere miljøkrav står her mot åpningen av områder uten slik vernestatus. Det beregningsbaserte instrumentet «naturregnskap» skal sikre energiprosjekters «naturnøytralitet» gjennom økologiske kompensasjoner.
Samtidig innebærer det at naturødeleggelse i prinsippet aksepteres og kan kalkuleres inn i lønnsomhetsplaner. Kompensasjon er ikke det samme som å la være å ødelegge.
I Tysklands utbygging fungerer kompensasjonstiltak ofte som grønnvasking
I Tysklands utbygging fungerer kompensasjonstiltak ofte som grønnvasking og legitimerer til slutt mer ødeleggelse enn de kompenserer for. Her handler det ikke om miljøetikk, men om politiske beslutninger om salg av alles livsgrunnlag.
Også kravet om økonomisk deltagelse for kommuner er tvetydig. De langsiktige kostnadene vindenergi har for mennesker og natur, er ennå ikke endelig fastslått. Forskning tyder på at de er høyere enn dagens pris.
Energiovergangen må lykkes. Den politiske styringen må forholde seg til mange motstridende krav, og dem bør man holde godt øye med. Spørsmålet om hvordan vi utformer energigrunnlagene, er for stort og viktig til å overlates til privatøkonomiske interesser fremfor politiske forhandlinger.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
