Sektoren leverer i forskningsfronten og i kunnskapseksporten. Hva er det egentlig ministeren vil fikse?
I forbindelse med gjennomgangen av instituttsektoren etterlyser forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) mindre «konservative» innspill fra instituttsektoren. Målet, sier hun, er «å bidra til omstilling, konkurransekraft og god bruk av forskning i Norge». Dette er gode mål, men det forblir uklart hva hun mener problemet er. Da kan vi heller ikke svare på hva vi skal omstille oss fra eller til.
Instituttenes rolle er å svare på samfunnets etterspørsel etter kunnskap og etablere sterke miljøer rundt disse temaene. Grunnforskning er helt nødvendig for å produsere kunnskap av høy kvalitet. Uten grunnforskningen kan vi ikke levere oppdragsforskning av tilstrekkelig kvalitet. Uten oppdragsforskningen mister vi kontakten med spørsmålene samfunnet faktisk stiller.
For at ikke offentlig finansiering skal gjøre oss late og fete, skal og bør midlene til både oppdrags- og grunnforskning i denne sektoren være konkurranseutsatt.
Av den grunn vokser instituttsektoren på de områdene det er etterspørsel, og reduserer innsatsen der det tørker opp. Vi driver kostnadseffektivt og er konkurransedyktige. Vi kaster oss gjerne rundt for å svare på de store samfunnsutfordringene. Men statsråden bør spørre seg om hvordan man kan gjøre forskningen enda mer langsiktig, samarbeidsorientert og brukbar. Dette er fullt mulig å oppnå gjennom virkemiddelbruk.
Sektoren leverer
Innen samfunnsvitenskapen har instituttene bygd miljøer rundt temaer som klima, innvandring, konflikt, utvikling og skatt. Dette er temaer Norge har etterspurt kunnskap om, og som instituttsektoren derfor har levert på.
For at ikke offentlig finansiering skal gjøre oss late og fete, skal og bør midlene til både oppdrags- og grunnforskning i denne sektoren være konkurranseutsatt
Instituttsektoren er konkurransedyktig internasjonalt. Instituttene hentet inn nesten dobbelt så mye pr. årsverk som universitets- og høgskolesektoren fra Horisont EuropaHorisont EuropaEUs 9. rammeprogram for forskning og innovasjon..
Prio (Institutt for fredsforskning) huser ett av miljøene i Norge som har vunnet flest ERC-midler (Det europeiske forskningsrådet) pr. årsverk det siste tiåret. Dette er norsk kunnskapseksport.
Både store institutter som Prio og små som Frisch har jevnlig over 2 publikasjonspoeng pr. forskerårsverk. Dette er godt over gjennomsnittet for norske universiteter.
Instituttsektoren omtales som tverrfaglig, men huser også sterke fagmiljøer.
I fagdisiplinevalueringen Sameval i 2018 fikk for eksempel kun fagmiljøet på Prio toppkarakteren 5 innenfor statsvitenskap. I den tilsvarende gjennomgangen for humaniora (Humeval) fikk Prio og andre institutter også toppscore.
Sektoren leverer i forskningsfronten og i kunnskapseksporten. Hva er det egentlig ministeren vil fikse?
Jevn ut banen
Alt dette leverer vi på tross av ulike konkurransevilkår sammenlignet med universitetene. I kampen om forskningsmidler kan universitetene fylle prosjektbudsjettet med interne midler fra grunnbevilgninger. Dette er en subsidiering i det som skulle være et konkurranseutsatt marked med like vilkår.
Det er instituttenes vilkår som burde disiplinere konkurransen i sektoren. Da kan ikke universitetene bruke egne ressurser til å overby instituttene.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
