Publisert: 12.11.2025 09:17
Knapt to måneder etter det høyreekstreme drapet på Tamima flytter bystyrerepresentant Arina Aamir (H) fokus fra strukturelle problemer til enkeltpersoners holdninger i Aftenposten 27. oktober. Det skjer midt i en tid der norske muslimer opplever økende hets og diskriminering.
Når Aamir snakker om «rasisme innad i minoritetsmiljøer», reduserer hun et stort og dokumentert samfunnsproblem til personlige fordommer. Men rasisme, særlig muslimfiendtlighet handler ikke om hva folk «mener» eller «føler. Det handler om makt, systematiske barrierer og konsekvenser for tusenvis i hverdagen.
Ifølge regjeringens Handlingsplan mot muslimfiendtlighet (2025–2030) opplever over halvparten av norske muslimer diskriminering eller hatefulle ytringer. 37 prosent har mottatt hatkommentarer på nett, og én av tre mener diskriminering har påvirket jobbmuligheter.
Amnesty-rapporten 2024 viser at netthets mot muslimer økte kraftig etter 7. oktober 2023. Dette skaper frykt og utrygghet, ikke små hverdagsdrama som Aamir reduserer debatten til. Handlingsplanen beskriver 20 konkrete tiltak for å motvirke muslimfiendtlighet som springer ut av dokumenterte strukturelle forskjeller, ikke individuelle fordommer.
Ja, det finnes fargepreferanser i enkelte miljøer, men dette forklarer ikke vold, trakassering og systematisk forskjellsbehandling muslimer i Norge opplever. Når vi har handlingsplaner og menneskerettighetsrapporter som dokumenterer økende muslimhat, bør debatten starte der.
Den største utfordringen er den rasismen samfunnet vårt tillater.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
