Vi har fått det til for alkohol og tobakk. Nå er det på tide å beskytte barna mot kosmetikken.
Publisert: 11.11.2025 16:12
Før handlet pleie av barnehud om solkrem, babyolje og sinksalve. Nå er det glow, serum og vitaminmasker. På sosiale medier viser barn frem hudpleierutiner foran baderomsspeilet. Og bak dem står en industri som vet nøyaktig hva den gjør: tjener penger på at barn føler seg stygge.
Barnehud er et av kroppens mest finstemte systemer. Den regulerer seg selv, beskytter mot infeksjoner, tilpasser seg vær, fuktighet og mikrober.
Likevel ble det i forrige uke lansert enda et hudpleiemerke, av en internasjonal kjendis, rettet mot barn. Ifølge hjemmesiden er produktene tilpasset barn fra tre år, og de skal «fremme sunne vaner og vekke selvtillit».
Dette er ikke et nytt fenomen, bare et nytt mål. Kosmetikkindustrien har lenge utvidet grensene for hva som anses som friskt og normalt. Også i Norge er markedet rettet mot jenter i barneskolen stort. Nå forsøker industrien å nå barnehagebarna, med produkter som beskrives som milde og trygge. Men ideen om å forbedre frisk hud er alt annet enn uskyldig.
Når normal hud blir feil
Barnehud trenger lite. Solkrem ved behov og kanskje en parfymefri fuktighetskrem. Har barnet eksem eller allergi, finnes det gode råd hos legen.
Det vi ser nå, er et kommersielt forsøk på å definere frisk barnehud som behandlingskrevende.
At normale variasjoner blir gjort til et problem, er en del av tidsånden vår. Ubehagelige følelser blir diagnoser, og unike egenskaper blir tilstander. I en tid der det allerede er krevende å være «god nok», skal selv barnas hud bli et forbedringsprosjekt. Ikke på grunn av sykdom, men fordi det finnes produkter å selge.
Ren, glødende hud blir fremstilt som et tegn på kontroll. Nå skal små kropper vise at de har orden på livet sitt.
Disse produktene er ikke bare farlige fordi de kan tilføre kroppen skadelige stoffer. De tilfører også en idé om at huden deres ikke er god nok som den er. Og at man kan bli et bedre barn bare man manipulerer sitt ytre. Hudleger forteller om barneskolebarn som ønsker sterke virkestoffer for å bremse aldring.
Hudens utseende har nok alltid båret med seg moralske budskap. I viktoriansk tid signaliserte blek hud dyd og avholdenhet. Etter krigen ble brunfarge et symbol på frihet, fritid og velstand. Nå er det barnas tur. Ren, glødende hud blir fremstilt som et tegn på kontroll. Nå skal små kropper vise at de har orden på livet sitt.
Medisin møter kosmetikk
Hudpleieindustrien har lært av helsevesenets språk. «Velvære», «pleie» og «egenomsorg». Ord som tradisjonelt har handlet om helse, ikke utseende. Når disse ordene brukes for å selge produkter til barn, blir forretningsmodell solgt i en falsk forkledning av omsorg. Grensen mellom det å ta vare på og det å forbedre viskes ut.
Pr. nå er det fritt vilt. Barn utsettes for en kommersiell påvirkning vi aldri har sett maken til, fordi ingen har rukket å regulere den.
Vi har fått det til for alkohol og tobakk. Nå er det på tide å beskytte barna mot kosmetikken.
Myndighetene må inn tidlig og tydelig. Det må stilles krav til markedsføring, innholdsdeling og produktmerking og settes aldersgrenser der det trengs. Fra algoritmestyrte anbefalinger til «ufarlige» reklamefilmer på barnas skjermer, her må det ryddes opp, og vi må bygge et vern fra flere kanter.
Vi har fått det til for alkohol og tobakk. Nå er det på tide å beskytte barna mot kosmetikken. Hvis ikke risikerer vi at en hel generasjon får et forvrengt bilde av sin egen verdi.
Foreldres ansvar?
I påvente av regulering havner ansvaret hos oss foreldre.
Barn lærer gjennom modellering. Når vi voksne snakker om hudpleierutiner på samme måte som tannpuss, blir det vanskelig for barna å se forskjellen på nødvendige helsetiltak og kommersielle skjønnhetsråd.
De små merker seg de voksnes tonefall, våre ritualer rundt speilet og hva som skjer før kamera skrus på. Når voksne sier «jeg må bare rense huden først», skjønner barnet at kroppen må fikses før den kan vises frem.
Kanskje er det akkurat den beskjeden vi sender når vi i Norge bruker nesten 7 milliarder i året på hudpleieprodukter.
Kynisk markedsføring
Problemet kommer ikke bare hjemmefra. Det strømmer inn gjennom skjermer. På Tiktok ligger millioner av videoer der barn viser frem hudpleierutiner foran speilet, med voice-over, filter og stemning, akkurat som i voksenreklame.
Det er gratis og effektiv markedsføring for en industri som ellers ikke får lov til å snakke til barn.
Hudpleie er blitt en visuell sjanger. En minifortelling om kontroll, renhet og velvære. Men under alt glitteret skjuler det seg et annet budskap: Dette er ikke hud som skal beskyttes, det er et utseende som må forbedres.
Under alt glitteret skjuler det seg et annet budskap: Dette er ikke hud som skal beskyttes, det er et utseende som må forbedres.
Og det er her vi voksne må inn. Forklar barna hvorfor disse produktene finnes. Fortell at mange av dem er laget for å skape behov, ikke for å dekke det. Lær dem å lese reklame, og vis dem at skjønnhet ikke kan kjøpes.
Vær den kjipe voksne som sier nei når sjuåringen vil ha ansiktsmaske fra Normal eller spør om skin care på Sephora som om det var smågodt på Kiwi.
Ikke gjør barnets kropp til et prosjekt. Ikke lær dem at egenomsorg handler om produkter og estetikk.
En ny kamp mot en ny fiende
Barns hudhelse er i ferd med å bli kapret av kommersielle krefter og kynisk markedsføring.
Men barndommen skal ikke være et marked. Barns hud forteller ikke om skjønnhet, den forteller at de lever gjennom skrubbsår, fregner og blåmerker. Det er ikke feil som må korrigeres, det er bevis på et barndomsliv i bruk.
Derfor må helsemyndigheter, forbrukere og foreldre stå sammen og sette grenser. La barn ha hud. Ikke hudpleierutiner.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no



