Hvordan det går med prisveksten er helt avgjørende for hva Norges Bank gjør med renten fremover.
Det store spørsmålet er om rentetoppen er nådd etter to hevinger i år, eller om sentralbanken kommer til se behov for enda en renteøkning for å roe prisveksten.
Tirsdag morgen kommer en viktig brikke i det puslespillet, når SSB legger frem inflasjonstall for oktober.
Les også
Nordmenns favorittaksjer: – Priset på tro, håp og kjærlighet
Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, forklarer at Norges Bank nå er mye mer var for overraskende høy prisveksten enn motsatt. Det handler om at prisveksten har ligget over målet i lang tid.
– Hvis det skjer ting som overrasker på oppsiden, så vil ikke Norges Bank nøle med å sette opp renten. Det vil utløse renteøkning mye fortere enn en overraskelse på nedsiden vil utløse rentekutt.
Sjeføkonom i Danske Bank
Sjeføkonomen viser til at sentralbanken på rentemøtet forrige uke sa at ting har utviklet seg omtrent som ventet siden september, og at de i september sa at vi var klare til å øke renten igjen om det blir nødvendig.
– Bekymret
Jullum er en av flere økonomer som nå tror mest på at rentetoppen er nådd, selv om han understreker at «sikker er du jo aldri».
– Vi har ikke avblåst faren for heving ennå, men vi mener at det mest sannsynlige forløpet er at rentetoppen ble nådd i september.
Årets andre renteheving i september tok styringsrenten til 4,5 prosent, og sendte boliglånsrentene videre oppover.
Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Carnegie, sier at de også heller mot at rentetoppen er nådd. Dersom det skulle komme en ny heving, mener han det er mer sannsynlig at det skjer i 2027 enn nå i desember.
Seniorøkonom i DNB Carnegie
– Men så er det jo åpenbart at det er mye mer risiko på oppsiden, understreker Aamdal.
– Norges Bank er bekymret for at inflasjonen etablerer seg på et litt høyere nivå enn de tror. De tillegger nok det en del vekt.
Spriker
Den generelle prisveksten (KPI) var 3,4 prosent i september, sammenlignet med samme tid året før. Kjerneinflasjonen, som Norges Bank er mest opptatt av, lå på 3 prosent.
Nå venter økonomene at totalinflasjonen stiger til 3,7 prosent i oktober, men at kjerneinflasjonen roer seg til 2,7 prosent, ifølge Bloomberg. Det er helt i tråd med Norges Banks egen spådom for kjerneinflasjonen.
Jullum tror at kjerneinflasjon må opp på minst 3 prosent nå for at markedet skal begynne å prise inn mer enn 50 prosent sannsynlighet for renteheving på det neste møte i september.
Høyere olje- og gasspriser etter krigen i Midtøsten har løftet energiprisene i år, og bidratt til økte inflasjonsutsikter. Her hjemme har også høy lønnsvekst bidratt til å holde prisveksten oppe, har flere økonomer påpekt.
Black Week-effekt
Jullum forklarer at forventningen om roligere prisvekst i hovedsak skyldes baseeffekter, altså at inflasjonen kom inn høyt i oktober i fjor. Spørsmålet for oktober i år blir derfor «hvor mye nærmere normalen» man kommer.
En annen faktor er Black Week, påpeker Jullum. Selv om tilbudsperioden først kommer i slutten av november, påvirker den utviklingen i oktober.
– Black Week har jo virkelig skutt fart siste årene. Den trekker oktober-inflasjonen opp, etter at det kom regulering i Norge som gjør at butikkene må vise til en førpris for å kunne ha et novembertilbud.
– I fjor hadde vi et oktobertall som var veldig høyt. En god del var drevet av at Black Week-effekten var sterkere enn normalt.
Møbler og elektronikk er typiske varer som blir påvirket, ifølge sjeføkonomen.
Mens Black Week-effekten trekker opp i oktober, trekker den ned i november. Jullum mener derfor at man nesten uansett må ventet på novembertallene, før man kan konkludere om betydningen det har for rentefremtiden.
Sterkere krone
Selv prisveksten skaper bekymring, er det flere faktorer som i det siste har pekt i retning av lavere sannsynlighet for renteheving.
– Det er jo særlig to ting, sier Jullum
Det ene er at kronen er sterkere enn lagt til grunn.
Det gjør at importvarer blir billigere i norske kroner, og det trekker prisveksten nedover isolert sett.
Kronen har hatt en klar trend med styrking både i år og i høst. Selv når den har svekket seg noe med oljeprisfallet og børsuroen de siste dagene, er kronen sterkere enn Norges Bank har sett for seg.
Det andre er at globale renter er «en god del lavere» enn de var i forkant av rentemøtet i september.
Forventningene til renteøkninger i landene rundt oss har dempet seg, etter å ha steget tidligere i høst. Rentenivået i utlandet kan blant annet påvirke kronekursen, og dermed prisveksten. Isolert sett bidrar høyere rente i Norge enn utenlands til sterkere krone.
– Lavere rente ute gjør det lettere for Norges Bank å sette renten ut ifra norske forhold. Jeg tror det er den enkleste måten å si det på, forklarer Jullum.
– Det sier noe om hvilket handlingsrom Norges Bank har for å sette en rente som passer norsk økonomi, uten at det har noen effekter for valutakursen. Jo lavere rentene rundt oss, jo lavere kan norske renter være uten at du risikerer at kronen blir svak.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
