Striden står om deltidsansatte skal ha rett til overtidsbetaling fra første time utover avtalt arbeidstid. I dag utløses overtidsbetaling først når arbeidstiden overstiger grensene for en heltidsstilling.
Nå går tre NHO-direktører ut med nye beregninger som viser hva en regelendring kan koste norske bedrifter.
For renhold, kantine, vektertjenester, butikkhandel og bemanning viser estimatene nær syv milliarder kroner ekstra i året. For hotell- og restaurantnæringen er ekstraregningen anslått til to milliarder.
Les også
Trygge havner i børsuroen
– Dette blir en helt ny innretning på arbeidslivet. Spillereglene blir på mange måter snudd opp ned, sier Karita Bekkemellem i NHO Geneo.
Beregningene er gjort ved å se på hvor mye deltidsansatte jobber utover avtalt arbeidstid i dag.
– Det er vel naturlig å tro at bedriftene vil tilpasse seg dersom reglene endres?
– Jo, men så spørs det hvor mye de faktisk kan tilpasse seg. Eksempelvis vil det være vanskelig for en vekterbedrift å ha bare fulltidsansatte når den har veldig mange oppdrag på kort tid. Det samme gjelder sesongsvingninger innen reiseliv. Ekstraarbeidet er jo basert på den reelle driften. Det er ikke sånn at de utnytter deltidsprosenter, sier Vegard Einan i NHO Service og Handel.
– Undergraver arbeidslinjen
Det startet med to EU-dommer som slo fast at å ikke betale overtid for det deltidsansatte jobber utover stillingsbrøken, er å regne som ulovlig forskjellsbehandling.
Så har to deltidsansatte med samme utgangspunkt fått medhold i norske tingretter.
Deretter har lederen av arbeidsgruppen som skulle finne felles løsninger i saken, vært tydelig på at hun mener de norske arbeidslivsreglene må endres.
NHO mener imidlertid at det er gode grunner for å beholde dagens regelverk.
– Lider dere av virkelighetsfornektelse?
– Nei, det vil jeg ikke si. Men det er viktig å huske at de norske sakene som er for retten, kun tar stilling til hva merarbeid skal koste. Vi har tro på at vi kan finne gode løsninger i trepartssamarbeidet, men da må forutsetningen være at vi ser på regelverket under ett, sier Einan.
NHO mener at det er en rekke bestemmelser i norsk arbeidsliv som bygger på at merarbeid ikke utløser overtidsbetaling.
Direktørene nevner deltidsansattes fortrinnsrett til ekstravakter samt adgang til å få redusert stilling hvis de har barn under 12 år, er over 60 eller skal studere.
– Dette endrer totalt den fleksibiliteten som mange unge arbeidstagere har, og det undergraver arbeidslinjen på mange måter. Mange som står utenfor arbeidslivet, må ha en veldig fleksibel og tilpasset hverdag. Men her vil våre medlemmer rett og slett måtte innskrenke mulighetene de gir i dag, fordi det vil koste for mye. Så dette vil gå ut over spesielt yngre arbeidsgrupper som er helt avhengige av gode tilleggsinntekter ved siden av studiene, for eksempel, sier Bekkemellem.
De som jobber deltid, gjør det som regel fordi de ønsker det selv, legger Magne Kristensen i NHO Reiseliv til.
– Og så plukker de ekstravakter når det passer, for eksempel når eksamen er over. Det er det som blir satt i fare nå.
Tror mange vil spekulere
Hvis arbeidsgivere plutselig begynner å betale overtidstillegg for merarbeid, vil det bety at en deltidsansatt kan tjene 50 prosent mer på en ekstravakt enn de som jobber fulltid.
«Skal det virkelig lønne seg mest å jobbe deltid?», spør NHO-toppene.
– Men man er jo ikke garantert å få de ekstravaktene. I tillegg har man en mindre forutsigbar inntekt å vise banken. Tror dere det vil være mange som vil velge bort heltid for å utnytte at man kan tjene bedre på ekstravakter som deltid?
– Det er jeg overbevist om, sier Einan.
Han viser til 2025-tall fra SSB, der kun 15 prosent av deltidsansatte svarte at de ønsker og kan jobbe mer. I tillegg vil det være et enormt behov for arbeidskraft fremover, påpeker han, noe som tilsier at man kan være ganske sikker på å få ekstravakter om man går ned i stilling.
– Hvis du da får økt timelønnen din med 40 eller 50 prosent, så skal du ha et ganske stort behov for forutsigbarhet for ikke å søke deg ned i stilling, sier Einan.
Bekkemellem ser for seg at det kan bli særlig aktuelt i helsesektoren.
– De vet at det er et skrikende behov for arbeidskraft, så da kan de ta en 50 prosent stilling og spekulere på at de får overtid på resten fordi det vil være mye sykefravær, sier hun.
Les også
Stenseng: – En av de vanskeligste sakene vi har hatt
27 milliarder kroner
Etter at arbeidsgruppen med blant annet NHO og LO mislyktes med å finne felles løsninger, har arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) sendt ballen videre til to eksperter.
Steinar Holden og Ingeborg Moen Borgerud jobber nå med saken. Forslagene deres skal presenteres om en drøy måned.
Til tross for tidvis skarp tone mellom partene fastholder NHO at saken burde løses i dialog mellom arbeidsgiver- og arbeidstagersiden.
Det samme har LO sagt. Deres oppfatning er at det er arbeidsgiverne som har stilt seg på bakbeina og manglet vilje til å finne løsninger.
Bekkemellem mener LO må tenke ansvarlig, særlig i spørsmålet om etterbetaling til deltidsansatte. For de tre NHO-foreningene er det et spørsmål om opptil 27 milliarder kroner, har de beregnet.
– Hvis fagforeningene ikke ser dette bildet i et lengre perspektiv, er de med på å undergrave egne arbeidsplasser.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
