Kun unntaksvis har pressen og offentligheten for øvrig fått følge prisjegersaken i Gulating lagmannsrett i Bergen.
På samme måte som at Konkurransetilsynets vedtak inneholder store mengder sladdet tekst, blir de fremmøtte stengt ute fra rettssalen. Begrunnelsen er at bevisene og vitneforklaringene kan røpe forretningshemmeligheter.
Det hittil eneste vitnet som offentligheten har fått høre, er tidligere Rema 1000-sjef Tom Kristiansen. Da han forklarte seg tirsdag, la han ikke skjul på at bransjen sliter med omdømmet.
Les også
Comeback for DNB Teknologi – disse aksjene satser de på
– Vi må være åpne på priser. Det er en utfordring, for det er ingen tvil om at som bransje, så blir vi mistenkeliggjort. Og det kan vi sikkert takke oss selv for i stor grad. Alt skal liksom være litt hemmelig.
Videre tok han et oppgjør med hemmeligholdet i lagmannsretten.
– Jeg må jo si at jeg synes denne rettssaken er litt krise i den forstand. Vi har hatt lukket rett over noen dager nå, og det eneste det fører til, er å mistenkeliggjøre. Folk tenker at «her er det et eller annet muffens».
Han mener selv at dagligvarekjedene ikke har noe å skjule.
– Jeg pleier å si at det bransjen vår driver med, det er å selge melk og brød. Vi kjøper inn for X kroner og selger for Y kroner, med så små marginer som overhodet mulig. Hvor vanskelig kan det være? Kalkylene våre er ikke kompliserte.
– Vanskelig å skjønne
Jusprofessor Mads Andenæs ved UiO sier til E24 at det hviler en tung plikt på lagmannsretten å gjøre egne vurderinger av behovet for hemmelighold og lukkede dører, uansett hva partene sier om saken.
Det synes han det ser ut som at domstolen har tatt for lett på her, sett opp mot sakens sterke offentlige interesse.
– Slik jeg har fulgt saken, er det vidtgående hemmeligholdet ikke tilstrekkelig begrunnet og dessuten uforholdsmessig, sier professoren.
Han mener det er lite forståelig at så mye skal måtte holdes hemmelig, spesielt fordi tidsperioden saken tar for seg, er årene 2011–2018.
– Mye av dette ligger så langt tilbake i tid at det er vanskelig å skjønne at det skal være forretningshemmeligheter som fortsatt er beskyttet.
Jusprofessor ved Universitetet i Oslo.
Andenæs sier at han forstår at dagligvarekjedene legger frem en overveldende mengde opplysninger av forskjellig slag, og for sikkerhets skyld vil ha unntak fra offentligheten.
– Det er sikkert en strategi å overvelde retten, staten og Konkurransetilsynet med en strøm av opplysninger. Det kan være taktisk smart, men det skal ikke frita domstolen fra å prøve om det virkelig skal være hemmelighold og lukkede dører.
Heller ikke EU-direktivet om forretningshemmeligheter bør være et hinder i denne saken, legger Andenæs til. Han understreker at bestemmelsene om hemmelighold er til for å beskytte den som sitter på hemmeligheten, men kun så langt begrunnelsen rekker.
– Det er en ironi at dagligvarekjedene skal kunne bruke disse reglene slik de har gjort her.
Lagdommer Beate Blom i Gulating lagmannsrett skriver i en e-post at de ikke kan kommentere egne avgjørelser i konkrete saker.
Les også
Dette kan gi Anthropic-fall
Skulle gjerne vist frem mer
Bahr-advokat Knut Sverre Skurdal Andresen, som representerer Rema 1000 i saken, understreker at det er lagmannsretten som avgjør hva som skal gå for lukkede dører.
– Konkurransetilsynet har pålagt partene å signere på en avtale om hvordan konkurransesensitiv informasjon skal behandles i prosessen. Brudd på avtalen kan ifølge staten gi straffansvar. Når vitner forklarer seg om forretningshemmeligheter, som konkrete kalkyler og strategier som fortsatt gjelder, må det derfor skje for lukkede dører, skriver han i en e-post til E24.
Bahr-advokat som fører saken for Rema 1000.
At Tom Kristiansens vitneforklaring var offentlig, skyldtes at han ikke forklarte seg om forretningshemmeligheter, legger han til.
– Da skal forklaringen hans etter domstolloven gå for åpne dører, slik den gjorde.
Under vitneforklaringen ble Kristiansen spurt av statens advokat Lisa-Mari Moen Jünge om hvorfor akkurat hans vitnemål skulle gå for åpne dører. Kristiansen hadde selv ikke noe svar på det.
– Skulle staten ønske at mer av rettssaken var åpen for offentligheten?
– Selv om hovedregelen er åpne dører, har domstolen hjemmel til å lukke dørene i saker med forretningshemmeligheter. Men staten skulle gjerne ha vist frem flere av bevisene, slik at folk kan forstå mer av saken, skriver Jünge i en e-post.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no







