All samfunnsaktivitet er avhengig av energi, og det er derfor viktig at folk har tillit til energisystemet. Kraftutveksling bidrar til store gevinster for samfunnet.
Publisert: 20.10.2025 10:15
Norgespris bidrar til å fordele disse gevinstene og gi forutsigbare strømkostnader til over 900.000 husholdninger i sørlige Norge. Selv om norgespris kan gi et litt mindre effektivt energisystem, er effekten mest sannsynlig liten på kort sikt, og alternativene er verre.
Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss startet en debatt om norgespris 1. oktober og fikk svar fra professorene Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl 5. oktober. Begge innleggene har gode poenger.
I strømmarkedet må det være balanse mellom produksjon og forbruk hvert sekund gjennom døgnet, året rundt. Prisen på strøm er derfor høy når etterspørselen er høy, og lav når etterspørselen er lav.
Varig høye priser kan dempe etterspørsel og utløse investeringer i strømsparing, enten det er bedre isolasjon eller teknologi som kan fordele forbruket utover døgnet.
Ulik tilgang
I et væravhengig kraftsystem som det norske, og i økende grad det europeiske, vil tilgangen på kraft variere. Høye priser gjør at produsentene produserer energi som ikke vil bli produsert på lavere priser. Det er bare når prisene er som høyest, at gasskraftverk i Europa som ellers står stille, fyres opp, fordi fornybar energi er rimeligere å produsere.
Variasjonen i tilgangen på produksjonsressurser gjør også overføring mellom ulike regioner og land fornuftig. Derfor har Norge siden 1960-tallet handlet med nabolandene våre. Vi kan selge strøm dyrt og importere billig når vi trenger det. Sverige og Danmark etablerte kabler til Tyskland tidlig på 1990-tallet. Siden den gangen har det vært en sammenheng mellom nordeuropeisk strømpris og prisen i Sør-Norge.
Krafthandelen med utlandet har tjent Norge godt fordi den har sikret oss kraft i tørre år, gitt samfunnet gode inntekter og bidratt til at vi slipper å bygge ut unødvendig kraftproduksjon. Dersom Norge ikke hadde hatt kraftutveksling, ville vi trolig ha etablert mye større produksjon enn det vi trenger i et gjennomsnittlig år, til en svært høy kostnad. For eksempel forsøkte Norge gasskraft i Midt-Norge og på Vestlandet, i begge tilfeller med dårlige erfaringer.
Ikke riktig
Det er samspillet mellom magasinfylling, tilsig, forbruksmønstre og prisene i regioner og land vi har overføringsforbindelser til, som avgjør norske kraftpriser. Det er derfor ikke riktig slik Næss hevder, at det bare er europeiske priser som avgjør norske priser. Norske priser blir mest påvirket av de europeiske prisene i tørre år, og mindre i våte år når vi har mer vann i magasinene. Fordi tørre år ikke kommer så ofte, har prisene over tid vært lavere enn for eksempel Tyskland, Nederland og UK.
En misoppfatning hos Næss er at norgespris gir produsentene signal om investering. Det er også feil at en pris til produsentene lik norgespris ville utløst mange kraftinvesteringer. Det er veldig få kraftutbygginger som er lønnsomme til en slik pris, og det er heller ikke denne prisen vi bruker i våre analyser. Norgespris er en støtteordning, mens markedsprisen fastsettes som før og danner grunnlaget for vurderingen av hva som er lønnsomt.
Næss har rett i at norgespris vil skjerme husholdningene fra prisvariasjoner. Denne støtteordningen gir husholdningene en andel av den verdien som skapes i vår utveksling med andre land. Og siden husholdningene utgjør en liten del av forbruket i Norge, er vi helt enige med ham i at effekten av dette sannsynligvis ikke er dramatisk på kort sikt.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
