Krigerpresident Vladimir Putin har heldigvis noen fagfolk som tenker rasjonelt om fisk.
Publisert: 20.12.2025 08:49
Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Krigen i Ukraina har skapt en isfront mellom Russland og Europa. Norske og russiske politikere har knapt kontakt overhodet. Men fiskerisamarbeidet i nord har gått videre som før – som en liten lomme av normalitet.
Det er bra. For i Barentshavet lever verdens største torskestamme. Den må forvaltes på forsvarlig vis. Norge og Russland er blitt enige om årlige fangstkvoter helt siden 200-milssonene kom på 1970-tallet.
Nervøsiteten var stor da forhandlingene startet på digitale flater for to uker siden. Norge fulgte i juli EU og satte to av Russlands ledende fiskeriselskaper, Norebo JSC og Murman Seafood, på sanksjonslisten. Selskapene ble mistenkt for etterretningsvirksomhet, blant annet mot kritisk undersjøisk infrastruktur. De ble utestengt fra norske farvann, med virkning fra 1. januar. Russland truet med å kutte hele fiskerisamarbeidet hvis denne utestengelsen ble stående. Landet kunne komme til å fiske videre etter kvoter de bestemte for seg selv, både i russisk sone og internasjonalt farvann.
Særlig følsomt hadde det vært om russerne skulle begynne å følge sine egne regler i fiskerisonen rundt Svalbard. Der har Russland hittil overholdt kvoteavtalene og godtatt den norske Kystvaktens kontroller, selv om Russland formelt anser denne sonen som internasjonalt farvann.
Forhandlingene gikk tungt. I den ferdige avtalen forbeholder russerne sin rett til å trekke seg fra alle arbeidsgrupper i den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Men nå som før hadde Norge og Russland en sterk, felles interesse av å komme til enighet. Torsken blir født i norske farvann. Så trekker den nordover og østover og vokser seg større – både på norsk og russisk side av havet – før den vender tilbake til norske farvann som gytemoden skrei. Det er en fordel for torskestammen at både nordmenn og russere tar det meste av sine kvoter på norsk side, der fisken er større.
Som ledd i sanksjonspolitikken overfor Russland har EU stengt alle havner for russiske skipsanløp. Norge, derimot, lar Russland lande fisk i Kirkenes, Båtsfjord og Tromsø. Russiske fiskebåter får også komme til Kirkenes for reparasjoner og ettersyn.
Det er nok en side ved samarbeidet som Russland er opptatt av å redde. Fra norsk side kreves det tett oppfølging for å sikre ordningen ikke utnyttes til etterretningsvirksomhet.
Russland har brutt alle grenser i Ukraina. Men landet har i det minste noen fagfolk som forstår seg på torsk. Heldigvis er de blitt hørt.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
