Frimerkeprisene til himmels

Prisen er nær seksdoblet i forhold til inflasjonen i perioden 2001 til 2025. Nå erstattes vektintervaller med konvoluttstørrelse.

Posten innførte 1. februar nye portosatser for brev.

Tidligere vektintervaller fjernes og erstattes av fire konvoluttstørrelser; lite, stort, ekstra stort og ekstra stort pluss, ifølge en pressemelding (se faktaramme).

Prisene er dermed ikke sammenlignbare med tidligere år, men minsteprisen for å sende et brev innenlands har økt fra 25 til 28 kronerhar økt fra 25 til 28 kronerFør de nye satsene 1. februar kostet det 25 kroner å sende et brev med vekt inntil 20 gram. Fra 1. februar koster det 28 kroner å sende det posten definerer som et “lite” brev (mål: 25 x 17,6 x 0,5 cm, B5). B5-størrelsen er litt større enn hva man får dersom man bretter et A4-ark i to (16,2 x 22,9 cm). Kilde: Posten og Store Norske Leksikon .

Færre brev

Siden begynnelsen av årtusenskiftet har prisen på frimerker steget kraftig.

Dersom man holder 2026-prisene utenfor, er prisveksten mer enn 455 prosentmer enn 455 prosent455,56 prosent siden 2001. Til sammenligning var den generelle prisveksten i samme periode 78,8 prosent, ifølge SSB.

I 2025 fikk man sendt fire julekort for en hundrelapp:

Prisen er nær seksdoblet i forhold til inflasjonen i samme periode.

– Hva er årsaken til at prisen på frimerker har skutt i været?

– Som alt annet i samfunnet, så preges også denne utviklingen av at vi har blitt et mer digitalisert samfunn. Vi kommuniserer mer digitalt enn via fysiske brev, sier Kenneth Tjønndal Pettersen, kommunikasjonsdirektør i Posten.

Nordmenn sendte mest brev rundt årtusenskiftet, ifølge Pettersen. Deretter har volumene falt hvert år.

– Brevvolumene er redusert med over 80 prosent de siste 25 årene og antas å fortsette å falle med om lag 10-15 prosent årlig.

Pettersen sier Postens utgifter til blant annet lønn og drivstoff har økt i samme periode som brevmengden har sunket.

– Kostnaden må derfor bæres på færre brev. Da er det naturlig at prisen går litt opp, sier kommunikasjonsdirektøren.

Han legger til at han har forståelse for at noen kan synes det koster mye.

– Men det koster fortsatt mindre å sende et brev i Norge enn det koster å kjøpe en kopp kaffe på en kafé, og da skal brevet også sendes ut på en reise som omfatter transport med bil, tog og fly, håndteres på terminal og leveres av et lokalt postbud.

– Kan ikke subsidiere tjenester

Utviklingen for pakker er en helt annen, ifølge Pettersen.

– Økt netthandel er den store driveren bak de store pakkemengdene som vi nå håndterer, sier han.

Samtidig som volumet av brev har falt, har pakkevolumet Posten håndterer økt kraftig.

– Logistikksegmentet, som blant annet omfatter netthandelspakker, er i dag vårt største virksomhetsområde og utgjorde i fjor 79 prosent av inntektene, mens Post står for 21 prosent.

– Det er jo da naturlig å anta at dere tjener mer penger på pakker enn før. Kunne dere ikke da valgt å holde portoprisene på brev noe lavere, selv om mengden brev er redusert?

– Det er ikke slik at vi kan subsidiere tjenester med hverandre. Vi må fastsette priser basert på underliggende kostnader på tjenestenivå, sier Pettersen.

Staten eier Posten Bring for å opprettholde et landsdekkende tilbud av leveringspliktige posttjenester i Norge. Målet som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer, ifølge regjeringen.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no