Hvis Thorbjørn Jagland organiserte en kanal fra Jeffrey Epstein til Russland, er det i beste fall ufattelig naivt.
Økokrims beslutning om å etterforske Thorbjørn Jagland for grov korrupsjon er viktig for å belyse en ukultur blant et miljø av nordmenn med tunge verv internasjonalt. De frigitte e-postene fra det amerikanske justisdepartementet kaster også nytt lys over Jaglands unnfallenhet overfor korrupsjon og Russlands aggresjon da han var generalsekretær for Europarådet fra 2009 til 2019.
Europarådet fremmer rettsstat og demokrati i Europa og består blant annet av en parlamentarikerforsamling med representanter fra medlemslandene og Den europeiske menneskerettsdomstolen. Generalsekretæren er organisasjonens administrative leder og fremste diplomat.
En uke før Jagland skal treffe Russlands president Vladimir Putin i mai 2013, skriver han at hans oppgave er å organisere et møte for Epstein med Putin om Russlands rolle i krypto-økonomien. Å fungere som en kanal mellom en investor-kompis og Russland er neppe forenlig med Europarådets regler for integritet. Hvis Jagland prøvde å skaffe Epstein et møte, har han lagt til rette for samarbeid mellom oligarkiske eliter som undergraver Europarådets mandat for rettsstat og demokrati.
I tillegg til Økokrims etterforskning mener vi at Norge gjennom Europarådets ministerkomité derfor bør ta initiativ til at hans rolle i Europarådet granskes. To kontroversielle saker fra hans tid som generalsekretær bidro etter vårt syn til å svekke organisasjonen som fanebærer for rettsstat og demokrati.
I begynnelsen av Jaglands periode gjennomførte Aserbajdsjan, som hadde blitt hardt kritisert av Europarådet, et program for å bestikke parlamentarikerforsamlingen. På den måten ble kritiske initiativ nedstemt. En granskning utført av tenketanken European Stability Initiative (ESI) i 2012, kalte programmet for «kaviar-diplomati», siden flere parlamentarikere og byråkrater mottok kaviar fra Baku til en verdi av titusenvis av kroner.
Taus om korrupsjon
«Korrupsjon er den største trusselen mot Europa,» sa Jagland i januar 2013, «Europarådet må handle, og handle nå.» Dette var noen måneder før han og Epstein diskuterte Putin. Deretter ble det stille. Til tross for sitt handlingsrom tok Jagland ingen initiativ mot korrupsjon. «Jaglands svik» var ESIs dom i 2014. De mente at han la seg flat for Aserbajdsjan. Jagland besvarte kritikken med at han ikke kunne blande seg i parlamentarikerforsamlingens saker: «Hvis den norske regjeringen hadde gransket Stortinget, ville det blitt bråk. Slik er det også i Europarådet.» Skandalen kulminerte med en intern granskning som dokumenterte korrupsjon og med rettsprosesser i Tyskland og Italia.
Aserbajdsjans viktigste allierte i Europarådet var Russland. Jaglands dialog med Epstein kan tolkes som om det var viktig for Jagland å bevare et godt forhold til Russland. Fra 2013 til 2018 handler flere av e-postene om Epsteins ønske om møter med Putin og utenriksminister Sergei Lavrov. Jagland ser ut til å ville legge til rette for kontakten. Han skriver etter å ha truffet Putin i 2013: «Jeg fikk akkurat en telefon om at Putin har bestemt seg for å endre loven om utenlandske agenter etter møtet vårt … jeg spurte om deg, og de sa det ville skje.»
I beste fall naivt
Hvis Jagland virkelig organiserte en kanal fra Epstein til Russland, er det i beste fall ufattelig naivt. Avsløringene rundt Epstein hadde gjort ham til en svært kontroversiell person. Russerne ville antagelig innse at Jagland hadde kompromittert seg ved å være assosiert med en seksualforbryter. Kontakten med Epstein ville gitt Kreml mulighet til å presse generalsekretæren.
Russerne ville antagelig innse at Jagland hadde kompromittert seg ved å være assosiert med en seksualforbryter
Etter Russlands angrep på Ukraina i 2014 og okkupasjonen av Krym opphevet Europarådets parlamentarikerforsamling stemmeretten til den russiske delegasjonen. Jagland var den tydeligste kritikeren av denne sanksjonen mot Russland internt i Europarådet – selv om han altså tidligere ikke ville blande seg i parlamentarikerforsamlingens saker.
Etter omfattende diplomatisk aktivitet fra Jagland fikk russerne stemmeretten tilbake i 2019. Jagland hevdet at Russlands fortsatte deltagelse var viktig for Europarådets budsjett og for at ikke Russland skulle endre seg i autoritær retning.
De frigitte e-postene kan leses som at han også kan ha fremmet en annen agenda enn Europarådets. Hva var det som gjorde at Jagland mente at han kunne, endog burde, fremme Epsteins sak i Kreml: Ønsket han et godt forhold til Putin for å fremstå som interessant for Epstein? Ble han bekymret for at Russland kunne avsløre koblingen mellom ham og Epstein? Dette ser ut til å ha vært et ømt punkt. Han avviste for eksempel koblingen overfor Dagens Næringsliv i 2019.
Thorbjørn Jagland har brakt norsk diplomati i vanry. En granskning av Jaglands rolle i Europarådet kan kanskje komme nærmere et svar på hvorfor han etter vår mening til tider fremsto som en lobbyist for russiske interesser.
Aftenposten har invitert Jagland, via hans advokat, til å svare på kritikken.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
