Et «inflasjonssjokk» gjør at flere økonomer avblåser rentekutt i år. – Høyere enn vi hadde ventet, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Kortversjonen
- Flere økonomer har avblåst rentekutt i år etter overraskende høy prisvekst i januar, og flere år med vedvarende inflasjon over sentralbankens mål.
- Sentralbanksjef Ida Wolden Bache bekrefter at prisveksten var høyere enn ventet. Hun sier at målet ligger fast, men vil ikke gi noen nye signaler om renten nå.
- Statsminister Jonas Gahr Støre sier til E24 at Aps valgløfte om «rentekutt til alle» står seg godt, til tross for bare ett kutt etter valget.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Flere økonomer var raskt ute etter overraskende høye inflasjonstall i januar.
Kjerneinflasjonen på 3,4 prosent taler for at renten ikke skal kuttes mer i år, mente blant andre Nordea og DNB Carnegie.
Det samme gjorde Handelsbanken, som omtalte tallene som «et sjokk».
Sentralbanksjefen vil ikke si hva tallene kan få å si for renten nå. Torsdag kveld holder hun sin tredje årstale.
– Prisveksten er fortsatt for høy. Prisveksten i januar var høyere enn vi hadde ventet. Vi har ingen nye signaler om pengepolitikken i dag, sier Bache i et intervju med E24.
– Vi tar med oss disse tallene når komiteen møtes igjen før vi skal ta en beslutning i mars, sammen med annen informasjon om norsk økonomi, og så ligger målene våre fast, legger hun til.
Storm i verden, høy inflasjon, stablecoins og AI. Dette er det du må vite om Ida Wolden Baches tredje årstale som sentralbanksjef.
Les også
Årstalen på 1–2–3
Har bitt seg fast
Siden høsten 2024 har prisveksten holdt seg på rundt tre prosent. Sentralbankens mål er to prosent.
– Hvorfor er prisveksten så gjenstridig å få ned?
– Det er mange grunner til at prisveksten har steget de siste årene. Først fikk vi et importert kostnadssjokk, som også bidro til økte kostnader for bedriftene, forklarer sentralbanksjefen.
– Etter hvert har lønnsveksten tatt seg opp og bidratt til høy vekst i bedriftenes kostnader, som også i noen grad er veltet over i prisene. Nå er det prisene på det vi produserer hjemme som særlig bidrar til å holde prisveksten oppe.
Les også
Knuser rentedrømmen
– Har Norges Bank et inflasjonsproblem?
– Prisveksten er fortsatt for høy. Målene våre ligger fast. Vi skal sette renten slik at prisveksten kommer tilbake til to prosent. Men jeg har ingen nye signaler om pengepolitikken i dag, sier Bache.
– I talen sier du at dere ikke gir noen løfter om renten, og påpeker også at prisveksten er for høy. Ligger det noen signaler der?
– Jeg gir ingen nye signaler om pengepolitikken i dag.
Les på E24+
Slik blir du rik
– Gir ingen løfter
Dermed må befolkningen smøre seg med tålmodighet til neste rentemøte den 26. mars for å få høre ferske signaler fra Norges Bank.
I kveldens årstale oppsummerer Bache dette slik:
– De siste årene har minnet oss på at utsiktene kan skifte brått. Og derfor gir vi ingen løfter om renten.
I fjorårets valgkamp kjørte Ap en kampanje rundt «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?». Selv om renten bare er kuttet én gang siden valget, forsvarer statsminister Jonas Gahr Støre kampanjen.
– Den står seg godt. Det var et uttrykk for at vi skal prioritere økonomisk ansvarlighet som legger grunnlaget for at rentene skal gå ned. Rentetoppen ble nådd, den har gått ned to ganger, sier Støre til E24.
Åpner døren på gløtt
Heretter vil det komme ut mer informasjon fra komiteen som fastsetter styringsrenten, røper sentralbanksjefen i kveldens tale.
Banken vil publisere et sammendrag av diskusjonene, noe økonomer har etterspurt i lang tid.
– Målet er å få frem flere nyanser og detaljer enn i dag, men uten å navngi hvem som sier hva, sier Bache.
Norges Bank har et mål om årlig prisvekst på rundt to prosent. Frem til 2018 var inflasjonsmålet på 2,5 prosent. Bache tar ikke til orde for å endre målet.
– Jeg mener man har et godt mandat for pengepolitikken i dag, og vi forholder oss selvfølgelig til det målet vi har, sier hun.
– Kjøpekraften bedret seg
I fjorårets tale advarte Bache mot en mulig handelskrig, men verdensøkonomien har klart seg bra. Tollene ble lavere enn fryktet, og det investeres mye i forsvar og kunstig intelligens.
Her hjemme har husholdningene fått bedre råd, og det bidrar til fart i økonomien.
– Er det ingenting å bekymre seg for her?
– Vi har ikke noen nye prognoser i dag. Men det som har ligget i bildet vårt fra desember er at etter noen år med svak utvikling i kjøpekraften og i forbruket, så har kjøpekraften bedret seg de siste årene, fordi lønningene har steget raskere enn prisene, sier Bache.
Hun peker på at litt lavere renter gjør det lettere å betjene gjeld for dem som har lån. Styringsrenten er nå på fire prosent, ned fra 4,5 prosent på toppen.
– Og vi venter også fremover at lønningene skal stige raskere enn prisene. Det kan legge til rette for videre oppgang i forbruket, selv om vi også der venter at veksten etter hvert vil dempes noe, sier sentralbanksjefen.
– Drivkreftene skifter
Behovet for omstilling av økonomien har vært et viktig tema for politikere, økonomer og næringslivet i det siste.
I høst satte regjeringen og forhandlingspartnerne ned en omstillingskommisjon som skal se på forholdene i en norsk økonomi hvor olje- og gassaktiviteten er ventet å avta.
– For de neste 3-4 årene tegnet vi i desember et bilde der drivkreftene skifter fra det vi har sett de siste årene. Vi har hatt særlig svak utvikling blant annet i boliginvesteringene, men veldig god vekst i eksporten, og vi har hatt sterk vekst i oljeinvesteringene. Det venter vi nå skal snu, sier Bache.
Hun forventer at forbruket tar seg opp og at boliginvesteringene etter hvert begynner å ta seg opp igjen. Samtidig kan man ikke vente at eksporten fortsetter å vokse like raskt, og oljeinvesteringene er ventet å avta.
– Så bak dette bildet av en fortsatt moderat oppgang i norsk økonomi ligger det litt ulike krefter, og et skifte fra det vi har sett i årene bak oss.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no







