Du kan ha de beste ullsokkene i verden og likevel fryse på tærne. Sintef-forskeren gir deg sine beste varmeråd.
Solen skinner, og vinteren viser seg fra sin vakreste side. Du er klar for å komme deg ut, men kvier deg for kalde føtter når gradestokken kryper langt ned på minussiden.
Vi har spurt Sintef-forsker Øystein Wiggen om noen varmende råd. Her er tolv spørsmål og svar.
Øystein Wiggen er PhD i fysiologi og jobber som seniorforsker i gruppen Helse og ytelsesteknologi i avdeling Helse ved Sintef. Foto: Sintef
1. Først: Hva skjer i kroppen når føtter og tær blir kalde?
– Når kroppens varmetap blir større enn varmeproduksjonen, settes kroppens forsvarssystemer i sving. Det er blodet som i stor grad transporterer varme rundt i kroppen vår. For å begrense varmetapet reduseres blodstrømmen til hud, fingre og tær, og vi begynner da å føle oss kalde, forklarer Wiggen.
2. Hva er årsaken til at vi blir kalde og fryser?
– Det er flere årsaker til at vi blir kalde, men den vanligste er at den totale isolasjonen vi har på oss blir for lav. Det betyr at det ikke kun er skoene som avgjør om vi holder oss varme på beina, men hvordan vi har kledd oss på hele kroppen.
3. Hvilke typer sokker holder best på varmen?
– Ull, eller en ullmiks, er alltid et godt utgangspunkt når det gjelder sokker. Ullfibrene er naturlig krøllete og lager små luftlommer som isolerer, og denne strukturen bevares ganske godt selv om sokken blir fuktig.
– Ull kan ta opp rundt 30 prosent av sin egen vekt i vann uten å føles våt, mens bomull typisk bare absorberer 8–10 prosent før det oppleves vått.
– Når bomull blir våt, klistrer fibrene seg sammen, luftlommene forsvinner, og stoffet kan føles tungt og kaldt. Det er ikke alltid skoene blir våte utenfra – mange svetter en del på føttene, og fukt reduserer både sokkenes og skoenes isolasjonsevne betydelig. Oppsummert: Ullsokker er en god start.
4. Ett eller to par sokker?
– Lag-på-lag-prinsippet er gunstig når det gjelder bekledning, og ett av argumentene er at man enklere kan regulere isolasjonsbehovet. To par sokker er i utgangspunktet varmere enn ett par, men kan virke mot sin hensikt hvis skoene blir for trange og ubehagelige.
5. Hvordan sette opp et tolags sokkekombinasjon?
– Jeg vil anbefale en sokk som sitter godt på foten nærmest huden. Og hvis man har plass i skoen, en tykkere ullsokk som «mellomlag». Begge sokkelagene kan gjerne være i ull, hvor paret som er nærmest huden gjerne kan være i en type ullmiks.
6. Er det verdt å bytte til ullsåler?
– Ullsåler kan gi økt isolasjon, men har ofte lavere slitestyrke. Selv om sålen virker luftig og varm før den puttes i skoen, vil kroppsvekten komprimere sålen og dermed redusere noe av effekten. På samme måte som undersiden av en sovepose, hvor vi er helt avhengig av et godt liggeunderlag for å få full effekt.
– Hvis du skal bytte såler, er det viktig å ta høyde for dette på forhånd, slik at skoene fortsatt er store nok etter sålebyttet.
7. Hvor godt fungerer engangs varmeposer?
– De kan gi lokal varme, men inneholder gjerne jernpulver/jernspon som trenger oksygen for å fungere – noe som kan være krevende inne i en sko eller ellers skistøvel. De legges ofte ved tåballen eller tærne.
– Men pass på at de ikke gjør deg svett. Fukt reduserer isolasjonen i både sokker og sko, og når varmeposen er brukt opp, kan skoen føles enda kaldere.
8. Hva med batteridrevne varmesåler og varmesokker?
– Det kan fungere fint og vil kunne bidra godt i typisk litt kalde sko, som skisko eller alpinstøvler. Men vær oppmerksom på de samme utfordringene som for varmeposer.
9. Valg av varme vinterstøvler: Hva bør man se etter?
– Skikkelig varme vinterstøvler bør ha en tykk, godt isolerende såle og materialer som holder seg myke selv i kulde. Mange sko blir stive og ubehagelige når det blir skikkelig kaldt. Det er ofte en fordel med sko der innerskoen kan tas ut – både for å tørke raskt og fordi det gir et ekstra luftlag som øker isolasjonen, litt som en innebygd fotpose.
– Pris og hvor varme skoene er, henger ikke nødvendigvis sammen – kunnskap og riktig bruk er viktigere.
10. Hvor mye betyr skostørrelse og tårom?
– En vintersko bør være stor nok til at du kan bevege og rulle litt på tærne – hvis det er trangt, blir du fort kald. Litt romslige sko isolerer ofte bedre enn trange, fordi stillestående luft er en veldig god isolator og du får plass til et tynt luftlag rundt foten. I sko der passform er viktig, som langrennssko, kan overtrekk eller fotposer være bedre enn å gå opp i størrelse.
11. Forfrysninger: Hvilke tegn på at føttene er blitt for kalde bør tas på alvor?
– Kroppen reagerer sterkest på endringer i temperatur, og så blir vi vant til det. Vår opplevelse av kulde er at vi først føler oss kalde, deretter går dette over til smerte ved en hudtemperatur på cirka 15 grader. Fortsetter nedkjølingen av hudtemperaturen til 7–8 grader, vil vi bli numne. Da kjenner vi i liten grad en videre nedkjøling, og risikoen for frostskader øker.
– Mange har kanskje opplevd «neglesprett». Denne smerten kommer når fingre eller tær blir varme igjen, ikke når man er kald.
12. Hvis du bare skal gi ett råd for varme føtter i kulden?
– Isoler hele kroppen, tenk helhetlig, oppfordrer Wiggen.
Han utdyper:
– Kuldesensorene i kroppen vår er hovedsakelig lokalisert i huden, og vi har færre slike sensorer i beina enn på overkroppen. Det gjør at vi ofte føler oss mindre kalde på beina enn på overkroppen, selv om nedre halvdel av kroppen kan stå for en stor del av det totale varmetapet. Derfor er det viktig å beskytte hele kroppen, og særlig beina.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
