Takker mentaltreneren: – Vært mye jobb med å kvele frykt

Gullhåpet Atle Lie McGrah (25) kunne bli nervøs og overkompensere med å risikere alt. Etter to store smeller, har han lært.

– Jeg har veldig tro på at det mentale må trenes like hardt som det fysiske, sier Atle Lie McGrath til VG.

Bærumsalpinisten leder slalåmcupen og har dermed favorittstempelet på seg før øvelsen kjøres i OL mandag. I fjorårets VM tok han sølv.

Overfor VG åpner McGrath opp om jobben han har lagt ned for å kjempe i toppen igjen. 25-åringen har allerede hatt to lange skademareritt i karrieren.

• Hans første store skadeavbrudd kom med en skade i det indre leddbåndet i kneet i januar 2021. En skade han pådro seg i storslalåmrennet i Adelboden.
• Han pådro seg deretter en enda mer alvorlig og langvarig korsbåndskade i venstre kne etter å ha falt under super-G-rennet i VM i februar 2023.

– Det har vært ganske mye jobb med å kvele frykt. Spesielt etter at jeg skadet meg i 2023, var plutselig frykten og frykten for å skade meg noe jeg plutselig tenkte mye på.

Ett grep som har fungert for McGrath, er samtaler med mentaltreneren Arne Jørstad Riise på Olympiatoppen.

De har jobbet sammen jevnt og trutt helt siden 2019, da McGrath slo gjennom som et supertalent.

Arne Jørstad Riise

Mentaltrener og fagansvarlig for idrettspsykologi ved Olympiatoppen

– Det har vært tett gjennom både gode og tøffe tider. Det hjelper veldig å ta en fot i bakken med ham. Så er det også jobben man selv gjør, ved å snakke med trenere, familie og lagkompiser, sier McGrath.

– Er de samtalene en av grunnene til at du gjør det så bra nå?

– Ja, hundre prosent. Alpint er en veldig mental idrett. Renndagene er åtte timer lange fra du våkner til du er ferdig. Og så konkurrerer vi i to til tre minutter. Så det å klare å skru av og på i riktig tidspunkt, og å akseptere at det er små marginer, kan være veldig tøft.

– Det er ikke mange andre idretter hvor du for eksempel kjører ut så ofte og ender med å ikke få resultater. Det er noen ekstra elementer i alpint som er unikt for sporten som man må håndtere. Det hjelper veldig når man får jobbet med det.

Akkurat nå er det McGrath som er spydspissen i norsk alpint. Han har levert to seiere og totalt seks pallplasser så langt denne sesongen.

– Han har gjort en fantastisk jobb både fysisk og mentalt for å komme tilbake. Det viser viljen som ligger der – hvor bestemt han er på å få det til og lykkes. Han er jo en av stjernene i verdenscupen nå, sier sportssjef Claus Ryste.

For sportssjefen er det en vanskelig sannhet at skader forblir en del av sporten.

– Dessverre. Hvis du ser på historikken til de store stjernene, er idretten vår preget av alvorlige skader der du blir ute lenge. Da må du prøve å se på det som en mulighet til å komme tilbake sterkere enn du var. Det synes jeg vi har en god kultur for, og det har Atle vist på en god måte. Men det er klart at disse skadene er grusomme.

– Da er det smart å jobbe mentalt og å lage deg et lite nettverk. For en av tingene som skjer når du er skadet lenge, er at laget du alltid har vært en del av kanskje får en opptur, mens du selv blir stående igjen alene.

For McGrath løsnet faktisk mye da han turte å roe litt ned.

– Før ble jeg veldig nervøs og så kompenserte jeg bare i full gass. Men jeg har blitt litt eldre og frontallappen er mer utviklet. Jeg kjører på mitt beste når jeg bare er opp mot grensen, men fortsatt passer på at hodet er på plass – og har tekniske ting i bakhodet samtidig.

– I år er jeg veldig stolt av hvordan jeg har kjempet på og ikke gitt meg. Jeg har fortsatt å kjøre på den måten jeg føler jeg er best på, selv om det har vært noen småfeil.

Norge har ikke tatt OL-medalje i alpint så langt, stiller med flere som kan hevde seg i slalåmen.

På laget er nemlig også den «evigvarende» medaljekandidaten Henrik Kristoffersen (over 100 pallplasser i verdenscupen) og trønderen Timon Haugan.

Sistnevnte hadde en sterk sesong i fjor og kan til tross for litt ryggtrøbbel i år fortsatt smelle fra seg.

– Det er veldig artig og spennende å være en del av et så sterkt norsk lag. Vi har høyt nivå og når vi trener sammen blir vi bare bedre og bedre av det. Sånn har nivået gradvis bare økt og økt, vil jeg tro, sier Haugan til VG før OLs siste alpinøvelse.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no