Nicolai Tangen mener norsk næringsliv henger etter på kunstig intelligens. I Oljefondet putter de AI inn i alt de gjør.
Kortversjonen
- Oljefondssjef Nicolai Tangen mener det ikke har gått et lys opp for norsk næringsliv når det kommer til kunstig intelligens.
- Oljefondet har satt mål om å øke produktiviteten med 20 prosent årlig gjennom AI.
- Fondet sparer «mange milliarder» på bedre og smartere trading.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
– Alle selskap bør ha en gal person på toppen, sier oljefondssjef Nicolai Tangen til E24.
Han fortsetter:
– Denne gale personen slutter aldri å mase om kunstig intelligens.
I Oljefondet er dette Tangen selv.
– Jeg snakker mye om det, gjør jeg ikke? spør Tangen en i fondets AI-team.
Det nikkes.
– Folk blir sprø i huet av å høre på meg.
Men det er ikke uten grunn han maser. AI-relaterte investeringer sto for nesten 40 prosent av BNP-veksten i USA i de tre første kvartalene av 2025.
I 2026 planlegger Alphabet, Amazon, Meta og Microsoft å investere 650 milliarder dollar i AI, ifølge Bloomberg. OpenAI er nå verdens raskest voksende bedriftsplattform, med over én million selskaper som bruker teknologien.
Tangen bruker ord som «enorm sense of urgency» og «red alert».
Les på E24+
Stor oversikt: Dette er finansbransjens raskeste løpere
Han skriver fire store bokstaver på et ark: OILO.
– Dette er en once in a life opportunity som man aldri ser. Man må handle nå, hvis ikke seiler man akterut.
I januar deltok oljefondssjefen på World Economic Forum i Davos, hvor næringslivstoppene snakket kunstig intelligens.
– Jeg kom tilbake fra Davos og jeg var bare så fired up.
For mye mas om rammevilkår
Men i Norge føler han seg mer alene. Tangen forteller at han nylig var på en næringslivskonferanse, hvor de «snakket seks timer om manglende rammevilkår i norsk næringsliv. Og tolv minutter om AI».
– Jeg mener man burde snakket seks timer om AI, og tolv minutter om manglende rammevilkår, sier han.
– Hvis du vil øke konkurransekraften din, så kan du ikke bare klage til myndighetene. Du må gjøre noe selv. Du må putte AI i alt bedriften gjør.
20 prosent opp
Tangen mener det ikke har gått opp et AI-lys for norsk næringsliv. Men hos oljefondet, der er flombelysning på.
For drøyt to år siden, snakket Tangen med OpenAI-gründer Sam Altman. Etter det satt han et nytt mål: AI skal øke produktiviteten i fondet med 20 prosent i året.
For å få til det, «vibe-kodervibe-koderVibe coding er en programvareutviklingsmetode fra 2025, der utviklere bruker AI-assistenter (som Cursor, Gemini eller Claude) til å generere, forbedre og feilsøke kode.» både de streite juristene og de kreative kommunikasjonsfolkene i fondet.
Fondet ansetter i hovedsak folk med teknologisk bakgrunn, de arrangerer tech-days, hackatons og har tvungen opplæring i AI.
Sparer mange milliarder
– Vi sparer mange milliarder nå på å trade bedre på grunn av AI, sier Tangen.
Han har tatt med statsråd Karianne Tung til fondets trading floor hvor de nå bruker AI og maskinlæring i forvaltningen.
AI-modeller gir signaler om hvilke aksjer som vil stige og hvilke som vil falle.
Porteføljeforvalter Ole Enger Syrstad viser en av måtene han bruker AI. Investeringsteamet han er en del av forvalter rundt ti prosent av fondet, tilsvarende 2.000 milliarder kroner.
Hvert år får de rundt 200 henvendelser fra investeringsbanker om fondet ønsker å delta i store plasseringer av eksisterende aksjer, emisjoner eller børsnoteringer, transaksjoner på opp mot flere hundre millioner dollar.
– Vi har knapp tid, alt fra en halvtime til et par timer, til å svare. Før hentet vi all data vi trengte for å ta beslutningen manuelt, sier Syrstad.
Men nå gjør et nettverk av AI-agenter den jobben på sekunder. Åtte agenter henter data fra interne og eksterne kilder – tekst, databaser og nett – kjører algoritmer og presenterer hele beslutningsgrunnlaget i et dashbord fullt av tall og grafer.
– Nå kan vi bruke mer tid på å analysere datagrunnlaget, noe som fører til bedre beslutninger og at vi tjener mer penger, sier han.
Flagger risiko
AI-eksemplene på omvisningen rundt om i oljefondet er mange.
«Vil du sparre om åpningsreplikkene dine i forkant av møtet?» spør en AI-stemme en av juristene, Christy Stagemeyer. Hun har selv bygget et program som hjelper henne å forberede seg til møter og forhandlinger.
Møteforberedelser var også en tidstyv hos forvalterne, som har rundt 3000 selskapsmøter i året. Men ved hjelp av AI sparer de nå rundt 2–3 timer per møte, forteller Oscar Hjelde, som er en del av Oljefondets AI-team.
Forvalterne bruker også maskinlæring til å fange opp når ulike team internt er i ferd med å kjøpe og selge samme aksje. Da kan handlene matches internt, i stedet for å sendes ut i markedet.
– Det reduserer transaksjonskostnader og risikoen for at fondet selv flytter prisen i markedet, sier Hjelde.
Fondet har også utviklet AI-verktøy som tråler nettet på leting etter ESG risikoer porteføljen kan være utsatt for.
AI brukes også til å overvåke porteføljen for ESG-risiko.
– Vi får mer nøyaktig flagging av risikoer, og kan bruke mer tid på å gå i dybden på de selskapene vi tror det er høy sjanse for å være eksponert for risikofaktorer, sier Hjelde.
Vil ikke bli færre
Men AI har også en bakside. I 2025 ble kunstig intelligens oppgitt som årsak til over 54.000 oppsigelser i USA, ifølge konsulentselskapet Challenger, Gray & Christmas. Til sammenligning sto nye tariffer for rundt 8.000.
I Oljefondet er det mye snakk om «tid spart». Likevel er det uaktuelt å kutte i bemanningen.
– En feil mange selskaper gjør, er å si opp folk fordi de skal bruke mer AI. Da stopper du utviklingen før den har begynt, sier Tangen.
Oljefondet har i dag nesten 700 ansatte, langt færre enn mange sovereign wealth funds av samme størrelse, mener Tangen.
– Er 700 det hellige tallet, eller kan økt bruk av AI på sikt føre til færre ansatte?
– Jeg ser for meg at 700 er et bra tall. Men vi må jo ha den bemanningen som til enhver til er riktig for oss, sier han.
– Hva bruker dere all tiden spart på?
– Tenking. Flere selskapsmøter. Ta bedre investeringsbeslutninger. Det mennesker er gode på.
AI-boble
Samtidig vokser en annen bekymring: Om en AI-boble før eller senere vil sprekke.
– De ti største selskapene er nå tyve prosent av aksjeporteføljen vår og veldig mye er drevet av AI. Det er reelle gevinster knyttet til dette, men om de er større en det som ligger i prisene, vet vi ikke, sier Tangen.
Han peker særlig på det han kaller et «tech overhang»:
– Teknologien er ofte mer avansert enn det mennesker og selskaper klarer å ta i bruk. Den avstanden blir større og større.
Et annet problem er spredningen av AI i samfunnet.
– Folk er rett og slett for trege til å forandre måten de jobber på. I mange tradisjonelle bedrifter bruker de det ikke godt nok.
Noen av verdens fremste AI-profiler har advart mot AI-utviklingen – helt opp til eksistensielle trusler.
– Du sover ikke dårlig om natten når du tenker på dette?
– Jeg sover dårlig om natten hvis vi ikke klarer å bruke dette godt nok.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
