Statistisk sentralbyrå varsler kraftig prisvekst på forsikring. Dette er bare begynnelsen. Klimaendringene betyr at prissjokket på regningen din er kommet for å bli.
I forrige uke varslet Statistisk sentralbyrå (SSB) om en prisvekst uten sidestykke på forsikring. Prisen økte med 16,6 prosent fra januar 2025 til januar 2026. Tjenesten vi betaler for, er den samme, men den blir dyrere og dyrere. Ifølge forsikringsselskapene skyldes økningen delvis et høyere antall skader.
Og enda flere skal det sannsynligvis bli i årene fremover. Flere naturskader, hyppigere ekstremvær og større tap gjør at risikoen prises høyere. Forsikringspremiene stiger, vilkårene strammes inn, og enkelte områder blir vanskeligere å forsikre. For husholdninger betyr det redusert økonomisk handlingsrom.
Klimaendringene handler nemlig ikke kun om døende arter, forsvinnende natur og smeltende isbreer. Global oppvarming vil markere sin ankomst på regningene dine. Når det verst tenkelige scenarioet blir mer og mer sannsynlig, må dette prises inn i forsikringsselskapenes risikovurdering.
En frustrerende hverdag
Klimakrisen har for lengst begynt å banke på døren til helt vanlige norske husholdninger og markerer sin ankomst på regningene. Ikke med dramatiske bilder fra nyhetene, men med en stillferdig økning på forsikringsfakturaen.
Slik får du mindre igjen å rutte med hver måned. Når innboforsikringen blir dyrere, betaler du mer for å bo i samme leilighet uten at den er blitt noe bedre. Og når ferien, som skulle være en flukt fra den slitsomme hverdagen, blir dyrere, er det ikke fordi du har valgt et finere hotell. Skogbranner, utsatte øysamfunn og risikoen for heteslag blir alle tatt i betraktning av forsikringsselskapene når de bestemmer prisen. Klimaendringene følger etter deg, selv når du er på strandferie i Syden.
Klimaendringene er ikke bare en miljøsak. Det er en hverdagsøkonomisk virkelighet som gradvis gjør livet ditt litt dyrere, litt mer uforutsigbart og mer irriterende. Dyrere innboforsikring. Høyere egenandeler. Flere skader som må utbedres. Lengre ventetid hos håndverkeren fordi naboen også har vannskade.
Global oppvarming synes på regningen
Internasjonalt er utviklingen langt mer dramatisk.
Munich Re, verdens største forsikringsselskap, rapporterte at de globale økonomiske tapene fra naturkatastrofer nådde 320 milliarder dollar i 2024.
I California har forsikringsselskaper trukket seg helt ut av utsatte områder, og rundt 30 prosent av boliger i høyrisikoområder er nå dekket av en statlig nødløsning.
I Louisiana forlater folk hjemmene sine fordi de rett og slett ikke har råd til forsikring lenger.
I Norge er vi ikke der ennå. Men retningen er tydelig.
Spørsmålet er om resten av oss henger med. Vi diskuterer ofte klimapolitikk i store linjer, kvoter, avgifter og internasjonale avtaler. Men den mest effektive vekkerklokken er kanskje ikke en FN-rapport. Den er forsikringsfakturaen som lander i innboksen din.
For den virkelige kostnaden ved ikke å handle er ikke abstrakt. Den er konkret, den er personlig, og den kommer hver eneste måned.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
