VAL DI FIEMME: Planen var riktig, men marginene gikk stang ut, mener Astrid Øyre Slind (38). Hun mener smørerne gjorde ting etter planen.
Solen knuste ned over skistadion. Solveggen var varm som en sommerdag. Prinsesse Victoria fra våre naboer i øst, for anledningen utstyrt med gule og blå supportereffekter, skrek seg hes mens hun ropte «Ebba, Ebba, Ebba» noen meter foran oss på tribunen.
Mens gullvinneren, Ebba Andersson, passerer med to runder igjen, sto Astrid Øyre Slind ferdig skiftet og snakket ut om femmila. En «underdog» til gullet til tross, hun var ikke i nærheten av å være med de beste etter å ha smurt seg bort. Allerede i den andre av de drøyt åtte kilometer lange rundene, brøt hun.
– Det koster for mye å komme seg opp bakkene uten spikerfeste, sier Slind.
Hun kjente problemet omtrent fra første stigning. Men hvordan smurte hun seg helt bort mens resten av nordmennene hadde gode ski?
Vanskelig smøre-avgjørelse
Selv om solen bet hardt på løypene i solsteken nede ved stadion, var historien annerledes i skyggepartiene lenger opp i løypen. Det har vært en faglig utfordring for smørerne lenge. På fredag, dagen før herrene skulle gå sin femmil, fulgte vi de norske smørernes innsats for å finne skiene til de siste konkurransene.
– Vi sliter nå, svarte de på spørsmål om forholdene.
Det hadde falt nysnø som av tråkkemaskinene ble blandet inn med kunstsnøen. Det var dårlig nytt for smørerne. Ikke bare måtte de ta hensyn til klisterføre på stadion og voksføre i skyggen. Nå var det i tillegg to snøtyper som begge krever sine helt egne smørefaglige finesser.
Vanskelige forhold er én ting, det er likevel løperne som må ta den endelige, binære avgjørelse på om de vil ha mer eller mindre festesmurning på etter oppvarmingen. Her bommet Slind, forklarer hun, selv om hun ba om mer feste.
– Det var vanskelig å ta en god avgjørelse på smurningen. Vi fikk bare teste skiene på stadion, så det ble å ta det på skjønn. Vanligvis tåler jeg å gå på relativt glatte ski. Selv om jeg ga smørerne beskjed om å legge på mer feste, så er det hårfint bom, sier Slind.
Les også
Debuterte i OL som 37-åring. Veien hit har vært ekstremt lang og humpete.
Hva kom først?
Slind sier hun heller ikke hadde en superdag, men er usikker på hva som kom først av den dårlige følelsen i kroppen eller de bakglatte skiene. Det er likevel ingen tvil om at hun burde byttet ski allerede ved første passering, sier hun i etterpåklokskap.
Utfordringen da ville vært at hun forskjøv problemet lenger ut i rennet. Skiene der ville gitt henne for mye feste og dårlig glid lenge i løpet, før skiene ville forvitret raskt mot slutten.
– Jeg håpet å henge med en runde til slik at jeg kunne bytte etter to runder. Seks runder på ett par. Men jeg var så sjanseløs, jeg mistet bare gnisten, sier Slind.
Heidi Weng og Ebba Andersson valgte begge å bytte ski halvveis i løpet.
– Smøreren var den første som kom bort og beklaget seg og lurte på hvordan det gikk, men dette er en kombinasjon hvor jeg heller ikke går bra nok ski. Hele planen var riktig utført, men så går marginene imot, sier Slind.
Hun var langt nede etter løpet. På NRK begynte tårene å trille da hun ble intervjuet sammen med moren.
Fire år er lenge
Slind er 38 år og førstereis til OL. Hun sier at hun reiser hjem fra lekene med en følelse av å ikke være «litt for dårlig», det til tross for at hun ikke reiser hjem tomhendt.
– Dette var en drøm som ble knust, men jeg har med et OL-gull også. Så jeg får være litt fornøyd med det, sier Slind som var definerende for Norges OL-gull i stafett midtveis i mesterskapet.
38-åringen har ikke satt en sluttdato for karrieren, men sier fire år høres lenge ut.
– Det tror jeg blir for lenge. Jeg har ikke satt en dato for når jeg skal legge opp, men fire år høres lenge ut akkurat nå, sier Slind.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
