Tiden for tog er over i Norge, skriver Civita-rådgiver. Men hvordan ville det gått om vi hadde latt være å bygge jernbane?
I Aftenposten 16. februar og i Dagsnytt18 17. februar tar Civita-rådgiver Aslak Versto Storsletten til orde for å nedprioritere jernbane utenom i Stor-Oslo.
Storsletten utdyper ikke hvor grensene går for Stor-Oslo. Men de store jernbaneprosjektene de siste 25 årene handler stort sett om å flytte nettopp Stor-Oslos grenser.
Romeriksporten, Askerbanen og Follobanen har gitt to sett med dobbeltspor ut av Oslo. Dobbeltspor til Tønsberg ferdigstilles snart, mens utbyggingen til Moss og Hamar er i gang. Felles for prosjektene er at de knytter befolkningstette områder sammen og gjør Stor-Oslo større ved å trekke Østfold, Vestfold og deler av Buskerud og Innlandet inn i samme bo- og arbeidsmarked.
Tilsvarende fungerer Jærbanen for Stavanger og Arnalokalen for Bergen.
De samme prosjektene gjør også reisen kortere mellom de største byene i Norge og Sverige, der togene tar markedsandeler fra fly helt uten offentlige tilskudd.
Veksten fortsetter
Det er dyrt å bygge jernbane, men hvordan ville det gått om vi hadde latt være, som Storsletten antyder at vi bør gjøre?
Resultatet av prosjektene er over 40 prosents passasjervekst på østlandstogene over 10–15 år. Tross det negative inntrykket Storsletten har av togtilbudet, fortsetter veksten ufortrødent.
I 2025 økte passasjertallet med 4 prosent, og reisetallene så langt i 2026 peker i samme retning. Veksten drives av regionens befolkningsøkning, som ifølge prognosene fortsetter frem mot 2050. Uten kapasitetsøkningene ville de nye reisende ikke hatt plass om bord.
Biler beslaglegger store arealer – byenes knappeste ressurs – mens jernbanen gjør det motsatte
Ville de fått plass på veiene? Ikke uten nye arealkrevende og kostbare veier. Langt viktigere er likevel at det ikke er plass til flere biler i byene. Biler beslaglegger store arealer – byenes knappeste ressurs – mens jernbanen gjør det motsatte: Den øker tilgangen på mennesker, som er selve grunnlaget for storbyregionenes rolle som vekstmotorer. Dette er effekter de samfunnsøkonomiske beregningene Storsletten viser til, i liten grad fanger opp.
Jernbanen er ikke overflødig
Storsletten er også kritisk til investeringer i godstog fordi de bare står for 6 prosent av det totale godstransportvolumet i Norge. Men det investeres lite i infrastruktur for godstog i Norge. Og de investeringene som planlegges, er nøkterne tiltak på terminaler og krysningsspor.
Dessuten er togets markedsandel høy på de lange strekningene: 40–50 prosent mellom Oslo og byene Stavanger, Trondheim og Bergen og omtrent 80 prosent på Oslo-Bodø og Oslo-Narvik.
Sjøveien går i tregeste laget for store deler av varene som i dag går på tog, og det er neppe samfunnsøkonomisk fornuftig med en voldsom økning i antall trailere på fjellovergangene.
At økt kjøpekraft og elbiler mer enn før setter oss i stand til å reise til fjell og fjord og andre steder i fritiden, øker det totale transportvolumet. Men det gjør ikke jernbanen overflødig.
På nye dobbeltspor, som Follobanen, går tog med 800 passasjerer, i en toppfart på 200 km/t og med en punktlighet på godt over 90 prosent.
Norske jernbaneinvesteringer bygger oppunder jernbanen der den har sitt fortrinn: der store folkemengder skal samme vei til samme tid.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
