Det ble nok et solid år for familieselskapet Reitan.
Totalomsetningen økte fra 149 til 153 milliarder kroner. Av dette ble 4,7 milliarder igjen i resultat før skatt, viser årsrapporten.
Reitan AS består av forretningsområdene handel, eiendom og kapital. Førstnevnte, Reitan Retail, utgjør den største del av selskapet. Der finner man over 3400 utsalgssteder i Norden og Baltikum. Reitan Retail fikk et driftsresultat på 3,9 milliarder kroner – litt opp fra året før.
For Rema 1000 Norge ble det om lag fem prosent vekst i fjor. Driftsresultatet ble identisk med fjoråret på 2,1 milliarder kroner. Det gir en driftsmargin på 3,7 prosent.
Kioskene i Reitan Convencience – det omfatter Narvesen og 7-Eleven– står samtidig i en mer urolig fremtid. I fjor høst ble det kjent at Reitan omstrukturerer virksomheten. Det innebærer nedlegging av 70 utsalgssteder, hovedsakelig Narvesen-kiosker på kjøpesentre.
– Å justere porteføljen er noe vi gjør hele tiden i Reitan Convenience. Når et busstopp flytter, må vi flytte etter. Nå har vi sett behov for en større restrukturering basert på endret handlemønster hos kundene, sier finansdirektør Kristin Genton til E24.
– Vil kioskmodellen være med i fremtiden?
– Ja, vi ser veldig sterke prestasjoner i både Sverige og Danmark som vi lar oss inspirere av. Så det har jeg sterk tro på.
Gjennombruddsår
Samtidig som det fremdeles ikke er noe tvil om hvilket forretningsområde som er størst målt i omsetning, og i alle fall ikke i antall ansatte, så har eiendom blitt stadig viktigere for Rema-eieren de siste årene.
2025 omtales i så måte som et gjennombruddsår for Reitan Eiendom.
Før jul ble det kjent at selskapet går sammen med Aspelin og etablerer et av Oslos største eiendomsselskaper.
– Vi har satt en visjon om å bli den største private eiendomsaktøren i Norge. Det har organisasjonen tatt innover seg, og resultatene vises nå i gjennomføringen, sier Genton.
Reitan Eiendom bidro i fjor med 2,4 milliarder kroner i resultat før skatt – like mye som Reitan Retail.
AI i forvaltningen
Reitan Kapital er familieselskapets «oljefond», ment for å skape verdier for selskapet og for fremtidige generasjoner.
Det ble i fjor en porteføljeavkastning på 14,9 prosent. Det ga meravkastning på 7,5 prosentpoeng i forhold til referanseindeksen. Ved utgangen på 2025 lå porteføljeverdien på 9,6 milliarder kroner.
Genton trekker frem «effektiv drift, lave kostnader kombinert med klok bruk av kunstig intelligens».
– Da får vi en analysekapasitet som er langt utover det antall ansatte skulle tilse, som gir gode beslutninger og robust forvaltning. Og det er jo særlig viktig nå i urolige tider.
Lavere utbytte
Reitan AS og dets eiere betalte totalt 823 millioner kroner i skatt i fjor. Selskapet sto for 558 millioner mens Odd Reitan og hans etterkommere betalte 265 millioner kroner.
For 2026 er det foreslått 625 millioner kroner i utbytte til eiernes holdingselskaper. Genton sier at dette i hovedsak går til å betale skatt og til reinvesteringer i virksomheten.
Utbyttet er lavere enn fjorårets som var på om lag 900 millioner kroner.
– Det er variasjoner i skatt som påvirkes av ulike forhold på privat hold, sier Genton.
Hun avviser at selskapet nå har begynt å ta høyde for at milliardgebyret som Konkurransetilsynet har ilagt både dem, Norgesgruppen og Coop vil måtte betales.
Kjedene tapte i fjor klagesaken i Konkurranseklagenemnda. Neste stopp er lagmannsretten. Reitan har fremdeles tro på at de vil vinne frem til slutt.
– Vi kommer heller ikke i år til å avsette for dette i vårt regnskap. Det betyr at vi vurderer det som mindre enn femti prosent sannsynlig at gebyret blir stående.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
