EU-kommisjonen vil sette av en fjerdedel av pengene som Statnett og andre nettoperatører tjener på handel med kraft mellom ulike områder (flaskehalsinntekter).
Pengene skal gå til prosjekter ulike steder i Europa og bidra til et mer effektivt system. Det vil potensielt kunne bidra til å dempe energiprisene, mener kommisjonen.
Men det er omstridt å bruke norske nettkunders penger i andre land. Partier som Rødt, Frp og Høyre har kritisert forslaget i Nettavisen og Nationen.
Nå går også energiminister Terje Aasland ut mot forslaget. Han er positiv til at EU vil bygge ut nettet sitt raskere, men vil ikke sette av 25 prosent av Norges flaskehalsinntekter til å bygge nett i andre land.
– Det er et helt hårreisende forslag, etter min mening. Det er i alle fall ikke i tråd med regjeringens planer, sier Aasland til E24.
Han påpeker at flaskehalsinntektene har blitt brukt til å redusere folks nettleie og til å forsterke nettet nasjonalt.
– Dette virker veldig lite gjennomtenkt fra EU-kommisjonens side. Arbeiderparti-regjeringen er uenig i at inntektene ikke skal brukes der de blir opptjent, sier han.
Energiminister (Ap)
Flere milliarder i året
Statnett dro inn rundt 12 milliarder kroner på flaskehalsinntekter i fjor. En fjerdedel av dette ville utgjøre tre milliarder kroner.
Statsråden påpeker at ingenting er endelig bestemt, og at det kan komme store endringer i regelverket før EU-parlamentet gjør et vedtak.
– Svenskene har også reagert kraftfullt. Vi har nært samarbeid med Sverige opp mot EU-kommisjonen, også når det gjelder det at deler av Europa mangler tilstrekkelig grunnlast-kapasitet. Vi kommer til å signalisere at vi er uenige i dette forslaget fra EU-kommisjonen, sier Aasland.
Krever nasjonal selvråderett
Aasland er også skeptisk til at EU-kommisjonen i større grad vil foreslå hvor det trengs nye mellomlandsforbindelser.
– Vi mener også at landene skal ha full nasjonal kontroll på hva som skal bygges av nasjonal infrastruktur, sier statsråden.
– Det er fortsatt tidlig i denne prosessen, men det er viktig å være tydelige om at flaskehalsinntektene må gå til det landet som har opptjent disse inntektene, og at det skal være tydelig, nasjonal kontroll og selvråderett rundt infrastrukturen, sier Aasland.
Uenig i overstyring
EU-kommisjonen ønsker i tillegg mer effektive konsesjonsprosesser. Aasland krever fortsatt nasjonal kontroll over prosessene.
– Der har vi allerede gjort mye. Her er det også viktig med forsvarlig saksbehandling knyttet til natur- og reindriftsinteresser. Derfor er vi uenige i at det skal være en overstyring av våre konsesjonsprosesser på disse feltene, sier han.
– Hvis dette likevel blir vedtatt, kan Norge nedlegge veto og ikke innføre dette forslaget?
– Vårt fokus nå er å forsvare norske interesser, og vi kommer til å jobbe sammen med andre land med felles interesser, og vil også jobbe gjennom EØS-samarbeidet og våre kontakter i Europa, sier Aasland.
EU sliter med konkurranseevnen
Det er viktig å ta grep i energisystemene, påpeker EU-kommisjonen. Energiprisene skjøt i været i tiden rundt Russlands invasjon av Ukraina i 2022, og mye industri i Europa sliter.
Strømprisen for europeisk industri lå i 2024 på 0,199 euro per kilowattime, mens Kina hadde en pris på 0,082 euro og USA 0,075 euro per kilowattime, ifølge EU-kommisjonen.
Det er også svært ulike priser internt i Europa. I første halvdel av 2025 varierte strømprisen til bedrifter fra 0,2726 euro i Irland til 0,0804 euro i Finland, opplyser kommisjonen.
Flaskehalser i nettet kostet i 2022 over fem milliarder euro, og kostnadene kan stige til 26 milliarder euro innen 2030, ifølge kommisjonen. Derfor vil de fjerne flaskehalser.
Spesifikt ønsker EU-kommisjonen å satse på åtte energi-motorveier som skal sikre bedre flyt av strøm, hydrogen og gass mellom land.
Vil bygge ned flaskehalser
– Vil ikke strømprisene i Europa dempes av at man bygger ned flaskehalser i nettet der, noe som også vil gagne Norge fordi prissmitten på utenlandskablene blir mindre?
– Europa bør absolutt bygge ned flaskehalser. I Norge har vi nå 9.000 megawatt utvekslingskapasitet med nabolandene. Jeg tror ikke noen andre kan matche det, sier Aasland.
Han sier at Arbeiderparti-regjeringen har vært tydelige om at de ikke vil bygge flere kraftforbindelser til andre land nå.
– Vi skal ha full kontroll på om vi skal bygge flere utenlandsforbindelser eller ikke.
Aasland har forståelse for at Europas konkurranseevne er truet og at EU-kommisjonen ønsker å gjøre noe.
– De må bygge ut mer infrastruktur og sikre bedre kraftflyt, og også sikre bedre grunnlast. Det er planer for å investere mer både i gass og kjernekraft, og det er riktig slik situasjonen er, sier Aasland.
– Da kan man også få mer stabilitet og forutsigbarhet i Europa. I tillegg trenger man også et bedre europeisk nett. Vi mener at vi har gjort vår del.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
