Det opplyser danske Energinet, som tilsvarer norske Statnett, i en melding.
E24 har omtalt den enorme pågangen fra blant annet datasentre som vil ha kraft i Norge, og at nettkapasiteten i flere områder er brukt opp. Blant annet får ikke Forsvarets ubåtbase i Ramsund strøm.
Det samme gjelder i Danmark, hvor forbrukere innen datasentre, batteriproduksjon og hydrogen- og ammoniakkanlegg står i kø og ønsker seg til sammen 60 gigawatt kapasitet.
Danmarks totale strømforbruk er til sammenligning bare 7 gigawatt, oppgir Energinet.
Les også
Dette gjør proffene nå: – Da sover man godt om natten
Energinet pauser nå tilknytningen av nye kunder til nettet.
«Den midlertidige pausen varer i tre måneder eller inntil det er skapt et samlet overblikk over konsekvensene av den aktuelle etterspørselen og implementert nye tiltak», skriver de i en melding.
Mona Adolfsen i organisasjonen Samfunnsbedriftene Energi er ikke overrasket over at Danmark setter tilknytningene på pause.
– Ikke i det hele tatt. Det er åpenbart at her må man se på hvordan dette skal løses. Man må gjøre en prioritering, og da må man få oversikt. Det etterlyses her i Norge også, sier Adolfsen.
direktør i Samfunnsbedriftene Energi og IKT
Aasland om ubåtbase uten strøm: – Lovverk etablert i en annen tid
– Overstiger kapasiteten
Det har lenge vært kjent at samfunnet skal elektrifiseres.
Men danske Energinet mener det ikke var mulig å forutse en så enorm pågang etter strøm som det de har opplevd nå.
– Energinet bygger allerede mye kraftnett, og vi har flere prosjekter i gang enn noensinne, sier direktør for systemansvar Kim Willerslev Jakobsen i Energinet i en melding.
– Samtidig står vi i en situasjon hvor etterspørselen overstiger den kapasiteten vi på kort sikt realistisk kan stille til rådighet, sier han.
Kapasiteten i danske kraftlinjer er nær oppbrukt, samtidig som søknadene velter inn, hevder selskapet.
Nå er det behov for å få oversikt og ta grep, og derfor pauses tildelingen, påpeker Energinet.
– Dette vil bli en utfordring også for Norge, sier Adolfsen.
– Heller ikke Norge har kapasitet til det som er etterspurt. Her må det ryddes. Det må være en struktur på plass med ordninger og rammevilkår som gjør at vi får på plass mer kraft og nett. Det er den enkle og vanskelige løsningen.
Frykter kraftmål nås om 149 år
Setter på turboen
Energinet lover samtidig å sette turbo på sitt arbeid med en akuttpakke som skal sikre mer kapasitet i nettet.
Selskapet vil blant annet ta raskere investeringsbeslutninger, gjøre tekniske tiltak for å øke kapasiteten og skjerpe prioriteringen i køen av nettkunder.
De mest modne prosjektene skal foretrekkes, ifølge Energinet.
Vil utrede konsesjonssystem: Frykter datasentre i «hver krik og krok»
Samfunnsbedriftene Energi tror også det blir behov for å gjøre noen prioriteringer også i Norge.
– Det tror jeg. Det har blitt strammet inn, men antageligvis bør det bli enda strengere. Man må i hvert fall sikre at det er reelle prosjekter som står i køen. Der er det nok fortsatt noe som ikke er helt reelt, ut fra lønnsomheten i prosjektene, sier Adolfsen.
– Men hvem skal få kraften?
– Her bør det være tydelige politiske retningslinjer, slik at det ikke blir overlatt til nettselskapene. Det må være tydeligere politiske rammer.
NHO-president og Yara-sjef Svein Tore Holsether etterlyste nylig raskere tempo i utbyggingen. I 2023 etterlyste Energikommisjonen 40 terawattimer (TWh) ny kraft innen 2030. I fjor ble det gitt konsesjon til 0,27 TWh ny kraft.
– Hvis vi holder på i den takten når vi 2030-målet om 40 TWh økt kraftproduksjon først i 2175, sa Holsether nylig til E24.
Vil gi flere kraft på vilkår: – Nettet må ikke bli en bremsekloss
Rødt vil prioritere kraften strengere
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
