Begynte å satse i november – i dag konkurrerte han i Paralympics

– Jeg var «pissenervøs» og spydde på parkeringsplassen, sier Bernt Marius Rørstad.

Lørdag formiddag sto 28-åringen på startstreken da alpinutøverne innledet ParalympicsParalympicsParalympics er et internasjonalt idrettsarrangement for utøvere med funksjonsnedsettelser, som arrangeres hvert fjerde år etter de olympiske leker. i Cortina, Italia.

– Det var utrolig gøy! Etter spyingen fikk jeg roet meg litt og begynte å mobilisere. Jeg følte meg ganske bra i dag og visste veldig godt hva jeg skulle gjøre, sier han til VG.

Første øvelse på programmet var utfor.

– Mitt første utforrenn i karrieren ble jo i Paralympics, så det er jo en … voksen start, ler han.

– Jeg husker helt ærlig ikke så mye av selve rennet.

Rørstad endte på 17. plass. Gullet gikk til Robin CucheRobin CucheNevøen til alpinlegenden Didier Cuche. fra Sveits i kategorien ståendeståendeStående, sittende og synshemmede er de tre hovedkategoriene i paralympisk alpint. I stående konkurrerer utøvere med ulike funksjonsnedsettelser i ben eller armer, i sittende bruker utøverne sitski, mens synshemmede utøvere kjører med ledsager..

Bernt Marius Rørstad

Ser slik ut uten skibriller.

28-åringen fra Volda mistet høyrefoten i en speedriderspeedriderEn liten, hurtig vingeskjerm som tar deg rasende fort ned fjellsider.-ulykke i Loen våren 2018. Før ulykken drev han med frikjøring på ski og en rekke andre idretter.

Etter ulykken ble livet snudd på hodet. Han måtte gjennom flere operasjoner og en knalltøff opptrening. I fjor fortalte han historien sin i denne VG-artikkelen.

– Bare det å være her er helt surrealistisk, sier han.

I november kontaktet han landslagsledelsen og spurte hva som skulle til for å kvalifisere seg. Svaret var ikke oppløftende.

– Det var jo litt skepsis i starten, så klart – det å komme rett fra sidelinjen rett før Paralympics. Men når jeg fikk tatt en god prat med dem og fortalt dem mitt syn på ting, så tok de imot meg med åpne armer, sier han.

Tiden var knapp. Rørstad måtte til Østerrike for klassifiseringklassifiseringKlassifisering i Paralympics er en prosess der utøvere blir vurdert og plassert i kategorier basert på graden av deres funksjonshemming, for å sikre rettferdig konkurranse. . Deretter bar det rett videre til konkurranse.

– De første portpasseringene mine kom i et super-G-renn. Jeg rakk ikke engang å trene før rennet, forteller han.

Satsingen startet for alvor først 1. januar, etter en høst preget av mye jobbing. Siden da har han knapt vært hjemme.

Norge fikk bare tre plasser til Paralympics, og de gikk til de etablerte utøverne. Men Rørstad fikk wildcardwildcard Et wildcard er en spesiell invitasjon som gir en utøver muligheten til å delta i en konkurranse, selv om de ikke har kvalifisert seg gjennom de vanlige kvalifikasjonskravene..

– Man skulle nesten ikke tro det var mulig å ta så store steg, så raskt, sier tidligere toppalpinist og ekspert Lars Elton Myhre til NRK.

– Jeg tror ikke helt jeg har skjønt hva jeg er med på og hva jeg har begitt meg ut på. Det er egentlig ganske fjernt, sier hovedpersonen selv.

Rørstad er aktiv i frikjøringsmiljøet. I mars i fjor var en gruppe kanadiske skikjørere i Norge for å lage skifilm – og de plantet en idé hos ham.

– Der borte er jo OL veldig stort, så de var litt sånn: «Hvorfor er ikke du med i OL? Kom igjen, du bør jo prøve», forteller han.

Tankene slapp ikke taket. De kvernet gjennom hele sommeren.

– Så kom vi til høsten igjen, og da begynte jeg å tenke: «Fader, det finnes to typer folk her i verden – de som har vært i OL og de som ikke har vært der. Hvem vil du være?».

– Og svaret på det var jo fryktelig enkelt, da. Man vil jo være en av de som har vært der!

I midten av februar sto navnet til landslagstreneren i paraalpint på skjermen da telefonen ringte. Pulsen og spenningsnivået underveis i samtalen var mildt sagt høyt.

– Vet du hva, jeg tåler ikke kødd nå. Bare si det som det er, sa Rørstad til treneren.

– Jeg hadde ikke sett meg i speilet på en stund. Så jeg så ansiktet mitt på FaceTime da han ringte – jeg så helt sliten og medtatt ut, forteller han.

Så kom beskjeden:

– «Du er med. Du er med til Italia».

– Fy fader. Det var en utladning av en annen dimensjon, beskriver han.

– Da jeg fikk telefonen, var jeg mutters alene i et klasserom på høyskolen i Bergen. Jeg tror det var greit at jeg var alene og i et lydtett rom, for det ble utstøtt noen desibel.

– Og hvordan var følelsen av å passere målstreken?

– Det var helt fantastisk. Helt surrealistisk. Det øyeblikket gjorde alt verdt det.

Mandag skal han være med i super-G, mens storslalåmen fredag blir hans siste konkurranse.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no