Hva oppnår vi med å sparke den som ikke klarer å stå på beina?
Jeg, bibliotekenes vokter, tenker på Norsk bibliotekforening.
Foreningen avslutter, kan vi lese i VG, sitt samarbeid med H.K.H. Mette-Marit av Norge.
Jeg liker ikke at det sitter mennesker i et styrerom og føler at de ikke kan motta støtte fra et menneske som gikk på snuten idet hun diskuterte litteratur med en orm. Et armt menneske i krise, som, alle kan se det, har tallerkenen full.
Hun har ettertrykkelig beklaget seg. Skulle hun ha gjort noe kriminelt, så får vi snakkes.
Responstid blir en relativ størrelse
Offentligheten har åpnet sak mot Hennes kongelige høyhet. Norsk bibliotekforening, samt en rekke andre, anklager henne for å utvise dårlig dømmekraft, mens de selv lider av dømmesyke.
Hastverket, hvor kommer det fra, og hva forteller det? Responstid blir en relativ størrelse når vi står overfor en menneskelig kollaps. Vi har ingen grunn til å mistenke hverken Mette-Marit eller Slottet for å ikke være seg sitt ansvar bevisst overfor det faktum at hun har danset, svimmel, med djevelen. I en tid med kritisk sykdom og en mors massive tragedie.
Sterk jobb for litteraturen
H.K.H. Mette-Marit av Norge har gjort en sterk jobb for litteraturen. Derfor ble hun utnevnt til Norsk bibliotekforenings høye beskytter.
Hva er det Bibliotekforeningen skal beskytte? Litteraturen. Hvem er det litteraturen, betingelsesløst, beskytter?
Menneskene.
Puste rolig nå. Spørre seg selv; hva oppnår vi med å sparke den som ikke klarer å stå på beina?
En kortere versjon av innlegget ble først publisert på Tore Renbergs Facebook-side.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
