Rettssikkerhet og menneskerettigheter utfordres igjen her i Norden. Sverige kopierer dansk innvandringspolitikk, mens den norske regjeringen går enda lenger.
I over 30 år har folketingsvalg i Danmark vært ensbetydende med kappløp mellom partiene om hvem som kan stramme mest inn på innvandringspolitikken. I 2026 har dette akselerert til å bli en uhyggelig grovtonet valgkamp, særlig rettet mot muslimer og mot menneskerettighetenes beskyttelse av flyktninger og borgere med utenlandsk opprinnelse.
Hvem kan kaste flest muslimer ut av landet, og hvem kan tøffest utfordre det internasjonale lovverket for menneskerettigheter? Dette har vært den mest antimuslimske danske valgkampen noensinne.
Går imot EU-domstolen
Danmark er allerede internasjonalt beryktet for den såkalte «gettopolitikken». Det gjelder også etter regjeringens forsøkt på å dempe assosiasjoner til forfølgelse ved å døpe områdene om til «parallellsamfunn» og deretter «utfordrede boligområder».
EU-domstolen fastslo i desember at den danske gettolovgivningen/parallellsamfunnsreguleringen kan være «direkte diskriminerende». Det er i internasjonalt domstolsspråk en sterk formulering. Men Danmarks regjering har valgt å se bort fra menneskerettighetskritikken ved å fortsette nedrivning og salg av de tidligere utnevnte gettoområdene. Dette går på tvers av EU-domstolens innvendinger og bekymringer.
Danmark har i mange år vært i front for brutalisering av EUs innvandringspolitikk. Fra å ha ligget helt på grensen for internasjonal lovgivning driver de nå en utlendings- og utvisningspolitikk som med sikkerhet bryter med Den Europeiske Menneskeretighetskonvensjon (EMK).
Mistenkeliggjøring
Arbeidsminister Kaare Dybvad Bek fra Socialdemokratiet har i lang tid ledet an i landets mistenkeliggjøring av innvandrere og utenlandsk arbeidskraft. Han går i helt motsatt retning av den spanske statsministeren og andre europeiske sosialdemokraters arbeid med integrering og rettigheter til dem som i Danmark kalles illegale migranter.
I boken «Vi inviterede arbejdskraft – men der kommer mennesker», perfekt timet til valgkampen, utpenslet han Socialdemokratiets nye innstramningsområde.
Statsminister Mette Frederiksen, Socialdemokratiets leder, fulgte opp: «I stedet for å vente mange år på at Den europeiske menneskerettsdomstolen endrer praksis, så lovfester vi dette i Danmark allerede nå. Vel vitende om at det er usikkerhet. I tillegg til dette strammer vi grepet om utlendinger uten lovlig opphold. Det er mennesker som ikke har noe i Danmark å gjøre, men som til tross for at de for eksempel er utvist fra Danmark, nekter å reise.»
Formannen for Dansk Folkeparti Morten Messerschmidt har gladelig mottatt lissepasningen fra regjeringen i kampen om den hardeste og mest «Denmark first»-aktige politikken. I et stort intervju i Weekendavisen introduserte Dansk Folkeparti-lederen det betente begrepet remigrasjon i dansk politikk. Det vil si bruk av deportasjoner av muslimer som det fremste middelet i utlendingspolitikken.
Tidligere var remigrasjon et begrep brukt av nyfascistene i de identitære og andre høyreekstreme grupperingene, men nå kom altså begrepet inn i folketingsvalget.
Nylig strammet Messerschmidt remigrasjonsutspillet til ved å formulere dette til et absolutt krav til partiets deltagelse i en ny regjering: «Vi stiller et ultimativt krav for å peke på en borgerlig regjering, og det er at det blir en del av regjeringens program at valgperioden skal brukes til at færre muslimer kommer inn enn ut. Det skal være netto utvandring av muslimske borgere.»
Mette Frederiksen toppet den antimuslimske stemningen med et utspill om at personer som er dømt for trusler eller vold mot helsepersonell, skal kunne ilegges karantene i tilgang til helsevesenet, utenom ved akutt livstruende sykdom.
Utlendings- og integrasjonsminister Rasmus Stoklund mener slik karantene i hovedsak vil ramme mennesker fra «Stor-Midtøsten». Han fokuserer på en påstått «dominansadfærd» fra muslimer, noe som tidligere bare var en utbredt høyreekstrem meme.
Helsevesenets ansatte, frontet av Lægeforeningen og Dansk Sygeplejeråd, har gått kraftig ut mot sosialdemokratenes forslag og sagt at dette er et brudd på deres legeløfte og plikt til å hjelpe, uansett fortid, etnisitet eller religion.
Et tilsvarende inngripende tiltak rettet mot muslimer er forslaget om en screening for «riktige verdier» og en sinnelagskontroll ved avgjørelse om statsborgerskap.
Bør gi fryktelige assosiasjoner
Utlendingspolitikken har i alle år overskygget all annen dansk debatt – selv USAs president Donald Trumps krav om Grønland.
«Muslim-spørsmålet» styrer alle politiske tanker slik at ethvert tiltak blir mer brutalt enn det forrige. Tanker om utvisning av mennesker på bakgrunn av tro og religion burde gi noen fryktelige assosiasjoner, men de statsbærende partiene gir politikken en ufarliggjørende innpakning som usynliggjør brudd på menneskerettighetene.
Religionsfokuset i debatter om statsborgerskap og oppholdstillatelse er et soleklart brudd på Grunnlovens sikring av religionsfrihet. Men partier som ellers soler seg i å stå vakt rundt Danmarks grunnmur, er nå de første til å utfordre rettighetene.
Danmark har over tid posisjonert seg som en stat hvor man vil utfordre menneskerettens grenser og begrensninger. Bare når det koster eksportinntekter, endrer Danmark politikk. Det kunne man se både under karikaturstriden og da regjeringen i 2023 innførte Koranloven, med forbud mot brenning av koraner ved utenlandske ambassader, under trussel av internasjonal boikott.
Flere ser til Danmark
Dessverre er det stadig flere land som nå ser Danmark som et forbilde i avmonteringen av de europeiske menneskerettighetene for flyktninger og innvandrere.
Sverige kopierer nå dansk innvandringspolitikk, mens den norske regjeringen går enda lenger og foreslår å utvide adgangen til å utvise utlendinger «som det er grunn til å frykte at vil begå kriminalitet, men som ikke er straffet i Norge».
Rettssikkerhet og menneskerettigheter utfordres igjen her i Norden. Filosofen Hannah Arendt var i etterkrigstiden klar på hvordan hele det europeiske sivilisasjonssammenbruddet, hvor jøder, romer, statsløse og flyktninger ble sviktet av alle stater, ga muligheter for nazistenes utryddelsespolitikk.
Europas felles ansvar gjorde at menneskerettighetskonvensjoner ble høyt prioritert for å hindre nye katastrofer. Dette var også en grensesprengende europeisk samarbeidspolitikk.
Mens i dag drives det altså valgkamp og formuleres lover som undergraver den beskyttelsen som vi alle behøver mot makt og menneskeforakt.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
