Kunnskap kan gjøre manipulasjon som maktmiddel mindre effektivt om vi insisterer på en slik åpenhet som kronprinsesse Mette-Marit nå har vist.
I intervjuet med NRK beskriver Mette-Marit sine handlinger på bakgrunn av å ha vært manipulert av Jeffrey Epstein. Kan det virkelig stemme?
Jeg vil hevde at mediene har et stort ansvar for å belyse skjebnen til mennesker som har vært utsatt for maktmisbruk og manipulasjon.
Å opplyse en sak der noen er manipulert, er ikke det samme som å stille offeret til veggs for sine handlinger. Det krever innsikt i manipulatorens handlingsmønster. Ikke offerets handlingsmønster alene. Å søke innsikt i offerets valg er det eneste mulige perspektivet som kan gi tilstrekkelig grunnlag for å forstå de handlingene offeret selv har utført.
Metoder for manipulasjon
Det er hevet over enhver tvil at Epstein var en manipulator. Noen hevder også at han kan ha vært en agent for et fremmed land og har jobbet for etterretningstjenester i enten Russland eller Israel. Dette fordi han benyttet de samme metodene for manipulasjon som disse organisasjonene er kjent for. Nemlig å bruke enhver mulighet til å ta ut gevinster på bekostning av andres integritet og verdighet. Vi vet at han brukte svik og forvrenging av informasjon, brøt avtaler, skapte relasjonsusikkerhet og anvendte finansiell og emosjonell avhengighet for å nå sine mål.
Mette-Marit beskriver i NRK-intervjuet hvordan et besøk hos Epstein endret seg fra en trygg atmosfære til noe veldig ubehagelig i løpet av et øyeblikk. Da ble hun så utrygg at hun ringte sin mann.
Allmennheten har i mange år akseptert at kvinner og menn som er utsatt for manipulerende eller voldelige partnere, ikke kan lastes for å ha tatt det som i ettertid ser ut som irrasjonelle beslutninger. Som for eksempel å bli værende i relasjonen. Aftenpostens kommentatorer har skrevet mye om nettopp dette i saken mot Marius Borg Høiby. Dette er også gyldig i beslutninger der mennesker blir manipulert i nettverks- og vennskapsrelasjoner. Å utsette andre for manipulasjon handler jo nettopp om å bruke tid og ressurser for å få et offer til å handle i strid med sine egne interesser.
Klandrer seg selv
Undertegnede har i mange år jobbet med å håndtere konflikter i arbeidsliv og næringsliv. Ikke sjelden kommer jeg inn i konflikter der en av partene i konflikten over lang tid har utviklet et nedsatt selvbilde og opplever et intenst ubehag i nærheten av manipulatoren, men uten å forstå sammenhengen. De klandrer først og fremst seg selv for det de føler. Offeret er ofte preget av utrygghet og hjelpeløshet, selv om de er ressurssterke personer til vanlig.
Manipulatoren på sin side spiller ofte på offerets frykt for å stå alene eller være «den dumme». Det er situasjoner vi alle er villige til å gjøre veldig mye for å unngå.
Ledere kan for eksempel oppleve ansatte som truer med å spre historier eller rykter som vil svekke lederens omdømme. Ansatte kan oppleve ledere som hinter om at jobben er i fare. I familier brukes rykter og baksnakking. Blant venner settes man i situasjoner der man konsekvent er den som tabber seg ut eller misforstår.
Resultatet er uansett likt: Den manipulerte blir stadig mer usikker på seg selv og lar seg presse lenger og lenger til å utføre handlinger de normalt aldri ville gjort. Alt for å unngå å bli utstøtt fra et fellesskap av venner, kolleger eller familie. Gapet mellom den de ønsker å være og det de til slutt endte opp med å gjøre, spiser dem opp fra innsiden.
Veien inn
I vår kultur er våre forbindelser preget av det vi kan kalle en profesjonell tillit. I korte møter med andre stoler vi på den andres fortelling om sin kompetanse, utdanning og ferdigheter. Dette er rasjonelt, for det gir oss raskt tillit til hverandre, og vi tar utgangspunkt i at det vi observerer og hører, er sant, til det motsatte er bevist.
Det emosjonelle grunnlaget for at vi gir andre denne tilliten, er ofte det vi kan observere. Vi gjør en rask ytre vurdering. Stemmer informasjonen om yrke og bosted noenlunde med klesstil, hårfrisyre, smykker og ektefelle? Stemmer det vi hører hos venner som også kjenner denne personen?
I Epsteins tilfelle møtte ofrene en person der det han sa og det ofrene kunne se og høre ved første øyekast, hang godt sammen. I kronprinsessens tilfelle stemte det hun observerte, med det venner kunne bekrefte. Tilliten ble dermed raskt etablert.
Hvorfor vi blir værende
Når vi så har vært sammen med personen over noe tid, bygger vi opp en felles historie og blir mer trygge på hverandre. Dette gjør det litt vanskeligere å bryte relasjonen, selv om noe kan føles galt.
I slike forhold er det to ting som påvirker oss i nåtiden: «skyggen fra fortiden» og «skyggen fra fremtiden». Skyggen fra fortiden er det vi har opplevd sammen tidligere og forsøket på å unngå innsikten i at vi bedømte personen feil i starten. Skyggen fra fremtiden handler om troen på å oppleve gode og hyggelige ting sammen.
Ofte lar vi små feil, løgner eller signaler som skurrer i nåtiden, passere fordi vi trenger å tro på valgene vi tok tidligere og de gode opplevelsene lenger frem i tid. Våre følelser om fortiden og om fremtiden kan dermed gjøre det vanskelig å se klart betydningen av det som skjer her og nå, for eksempel når man opplever en situasjon med en mann som gjør oss utrygg.
Språk som motgift
Når vi nå har et så klart og tydelig tilfelle av en manipulator som det Jeffrey Epstein var, bør journalister og medier bruke anledningen til folkeopplysning om hvordan man gjenkjenner og beskytter seg mot manipulasjon.
Kunnskap kan gjøre manipulasjon som maktmiddel mindre effektivt om vi insisterer på en slik åpenhet som kronprinsessen nå har vist. Hun fremstår som en person som har gjort noe som hun i dag ikke helt kan forstå at hun var med på. Hverken vi eller kronprinsessen lærer noe av denne erfaringen ved å klandre henne for valgene som ble tatt. Vi lærer nok mest ved å lytte til historien hennes.
Hennes handlinger når hun var utsatt for manipulasjon, er jo ganske like dem som ofrene for Marius Borg Høiby har beskrevet. Disse ofrene klandrer vi ikke for noe.
Den viktigste motgiften mot manipulasjon er å gi ofrene et språk. Å få lov til å si «Jeg følte meg presset på en måte jeg ikke helt forstår i dag», «Jeg trenger at noen forstår hva jeg faktisk har vært utsatt for» eller «Jeg vil gjenfinne meg selv, ikke være redd for fordømmelse og ta egne, frie valg i fremtiden».
Til syvende og sist er det fellesskap, som en familie, en arbeidsplass eller ekte vennskap, som er kryptonitten som fratar manipulatoren all makt.
Disse dagers mediesaker er preget av at fellesskapets forståelse for manipulasjon er mest fremtredende. Men for alle dem som blir manipulert til å gjøre handlinger i strid med sine egne interesser, må vi alle bidra til å gjøre dem trygge på at de hører til, er akseptert og er fri igjen.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
