Kaviar, gåselever, trøffel og hummer er typiske matvarer vi ofte beskriver som delikatesser.
Men hva er egentlig en «delikatesse»? Må det være noe eksotisk, dyrt eller helst begge deler? Brukes delikatesse-begrepet bare for å jåle til noe som egentlig smaker dritt?
Kanskje kan delikatesser være litt hummer og kanari.
Først noen klassiske delikatesser, om vi skal lytte til ordboken.
Østers – og kaviar
Varme østers champagneskum og kaviar på Mon Oncle. Foto: Jan T. Espedal
Vi topper lik så godt østersen med kaviar. Og litt champagneskum, for å slå på stortrommen (se bildet).
Hummer
Hummer og pasta på Jimmy’s. Foto: Erik Gulbrandsen
En klassiker på delikatessehimmelen.
På grunn av overfiske og høye fangstkostnader ble tilgangen begrenset og prisene fulgte deretter.
Kråkebolle
Kråkebolle på restaurant Maaemo i 2014. Foto: Monica Strømdahl / Aftenposten
En delikatesse du kan finne på kostbare restauranter, men også tilberede selv? Ja, takk!
Disse kan du for eksempel nytes til sushi, pasta, eller supper.
Over til mat som du kanskje ikke åpenbart tenker på som delikatesser, men som har fått betegnelsen til ulike tider.
Hermetikk
Mat på boks fra Gutta på Haugen. Foto: Charlotte Oliversen / Aftenposten
Avisen skriver følgende:
«Fileten er skåret opp i tynne skiver og videre behandlet. Hvorledes dette er skjedd, er vi ikke i stand til å beskrive, men silden er blitt en utmerket delikatesse, fyldig og frisk i smaken.»
Det er bare noen år siden mat på boks gikk fra bare å finnes i hjemmets beredskapslager, til nok en gang å bli en gourmettrend. Hermetisk fisk serveres på en rekke restauranter og vinbarer i Oslo.
Svor
Svineknoke med svor på Den glade gris. Foto: Siri Øverland Eriksen / Aftenposten
Både Geir Pollestad og Marit Arnstad sto frem som svor-nektere. Arnstad innrømmet at hun ikke spiste ribbe i det hele tatt.
– Ser det ut som om jeg spiser ekkel grisehud? sa Pollestad til VG, mens han rynket på nesen.
Ribbe-elsker Sandra Borch, som mente smaken sitter i fettet, var ikke imponert over partifellene.
Kimchi
Kimchi på Tomodomo. Foto: Marte Gundersen / Aftenposten
Blandingen av kål, ingefær, chili, hvitløk og salt – syltet og gjæret – omtales som en koreansk delikatesse.
La oss gå over til det vi i Norge vil kalle helt vanlig hverdagsmat, men som er blitt delikatesser i det store utland.
Brunost
Brunost som topping på iskrem fra Synnøve Korea. Foto: Synnøve Korea
Matpapir pakket rundt en grov skive med svett brunost.
Ser vi bort ifra matpapiret, brødskiven og det faktum at den er blitt svett i en ransel hele dagen: Brunost er blitt en delikatesse i flere land.
Men flere steder brukes den på helt andre måter: På iskrem eller som et dryss over kaffe. Ja, til og med på pizza og nudler! Sjekk denne videoen:
Norsk sjømat
Å få japanerne til å spise rå laks var mye vanskeligere enn Bjørn Eirik Olsen hadde trodd. Foto: Bjørge, Stein / Aftenposten
Vært på utenlandsferie og sett «norwegian salmon» i menyen?
Da nordmenn prøvde å dytte det norske gullet på japanske kokker på slutten av 1980-tallet, var de skeptiske. Rå laks spiste de ikke. Den norske oppdrettslaksen så rar ut, mente de. Fare for parasitter, pussig fasong, ikke rød nok, og lukt av «elv».
I dag stusser ingen over synet av rå laksebiter på hvit ris.
Vi avslutter med noen merkelige, noen lokale og noen litt ekle(?!) retter som omtales som delikatesser.
Krøll
Krøll, melke, eller torskesperm. Kjært barn har mange navn. Foto: Henrik J. Henriksen
Hanntorskens kjønnsceller, også kalt krøll, ses på som en delikatesse.
Spermien har en intens fiskelukt og konsistens som lever. Fritert, stekt, eller dampet. Mulighetene er mange.
Se hvordan det gikk da Vink-jentene smakte på krøll:
Hortulan
Hortulanen er klassifisert som kritisk truet i den norske rødlisten. Foto: Shutterstock / NTB
Pølse i vaffel
Pølse i vaffel. En delikatesse? Foto: Olav Olsen / Aftenposten
Kan man kalle lokale fristelser delikatesser?
«Pølse i vaffel – en delikatesse fra Moss.»
«Sodd – en trønders delikatesse.»
Eller er tørrfisk fra nord ikke bare en delikatesse i Portugal, men også her til lands?
Vi bare spør.
Casu Marzu
Juridisk sett er denne osten i gråsonen. Foto: Shutterstock / NTB
En ostedrøm, eller rett og slett et mareritt?
Når osten «åpnes», ofte fra toppen av, vrir larvene seg febrilsk.
Er du tøff nok til å spise Casu Marzu, får du til gjengjeld «en intens smak med minner om middelhavsbeiter og en krydret ettersmak som varer i timevis», skriver CNN.
Osten er registrert som et tradisjonelt produkt fra Sardinia og er lokalt beskyttet. Men grunnet lover som forbyr inntak av mat infisert med parasitter, har den vært ulovlig å selge kommersielt i Italia siden 1962.
Alle deler av reinen
Alt på reinen kan brukes, også margbein og kokte klover. Foto: Rapp Ole Magnus / Aftenposten
I samisk kultur er reinen en helt sentral ressurs. Nesten alle deler av dyret utnyttes, og det er spesielt klovene og margbein fra lår- og leggbein som blir sett på som en delikatesse.
Klover kan for eksempel brukes til koking av kraft. Margbein kan gratineres, lages kraft av, eller brukes i gryter og smør.
Rein nytelse?
Moskus
Carpaccio av Moskus med røkt rømme, lettsyltet sopp, kapers, tyttebær, parmesan og ruccola serveres på Quality Hotel Skifer på Oppdal. Foto: Quality Hotel Skifer
Liker du smak av sau, vilt, eller hest? Moskuskjøtt gir deg litt av alt.
Det er sjeldent å se moskus på menyen. Og kanskje også derfor den beskrives som en delikatesse?
En begrenset tilgang på kjøttet, altså.
Moskus kan for eksempel spises som spekepølse, stekes som biff, eller rått som tartar. Du kan primært få tak i det i spesialforretninger for vilt, eller hos lokale aktører på Dovre, for eksempel hos Quality Hotel Skifer på Oppdal (bildet).
Fått med deg disse?
Følg Vink på sosiale medier
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no






