Ser du larvene som kryper rundt på osten? Dette er en delikatesse.

0
3

Kaviar, gåselever, trøffel og hummer er typiske matvarer vi ofte beskriver som delikatesser.

Men hva er egentlig en «delikatesse»? Må det være noe eksotisk, dyrt eller helst begge deler? Brukes delikatesse-begrepet bare for å jåle til noe som egentlig smaker dritt?

Kanskje kan delikatesser være litt hummer og kanari.

Et raskt søk i Det Norske Akademis ordbok (Naob) viser at ordets opprinnelse kommer fra latin, delicatus, som betyr inntagende, yndig, elegant og fin. I matens verden bruker vi det ofte om noe som er velsmakende og eksklusivt.
Da vi skrollet oss gjennom de siste 20 årene i norsk mediearkiv, oppdaget vi at begrepet brukes om så mangt.

Først noen klassiske delikatesser, om vi skal lytte til ordboken.

Østers – og kaviar

Varme østers champagneskum og kaviar på Mon Oncle.

Varme østers champagneskum og kaviar på Mon Oncle. Foto: Jan T. Espedal

Vi topper lik så godt østersen med kaviar. Og litt champagneskum, for å slå på stortrommen (se bildet).

Hummer

Hummer og pasta på Jimmy’s.Hummer og pasta på Jimmy’s.

Hummer og pasta på Jimmy’s. Foto: Erik Gulbrandsen

En klassiker på delikatessehimmelen.

På grunn av overfiske og høye fangstkostnader ble tilgangen begrenset og prisene fulgte deretter.

Kråkebolle

Kråkebolle på restaurant Maaemo i 2014. Kråkebolle på restaurant Maaemo i 2014.

Kråkebolle på restaurant Maaemo i 2014. Foto: Monica Strømdahl / Aftenposten

En delikatesse du kan finne på kostbare restauranter, men også tilberede selv? Ja, takk!

Det er gonadene – de oransje posene inni kråkebollen – som skal nytes. I gytesesongen om våren inneholder de

Disse kan du for eksempel nytes til sushi, pasta, eller supper.

Se video her av hvordan du kan åpne kråkebollen selv på en enkel måte.

Over til mat som du kanskje ikke åpenbart tenker på som delikatesser, men som har fått betegnelsen til ulike tider.

Hermetikk

Mat på boks fra Gutta på Haugen.Mat på boks fra Gutta på Haugen.

Mat på boks fra Gutta på Haugen. Foto: Charlotte Oliversen / Aftenposten

For 95 år siden, i 1931, kunne Stavanger Aftenblad melde at det var kommet en ny delikatesse til byen: Sild i hermetikkboks, kalt «Sanoj-sild».

Avisen skriver følgende:

«Fileten er skåret opp i tynne skiver og videre behandlet. Hvorledes dette er skjedd, er vi ikke i stand til å beskrive, men silden er blitt en utmerket delikatesse, fyldig og frisk i smaken.»

Det er bare noen år siden mat på boks gikk fra bare å finnes i hjemmets beredskapslager, til nok en gang å bli en gourmettrend. Hermetisk fisk serveres på en rekke restauranter og vinbarer i Oslo.

Svor

Svineknoke med svor på Den glade gris. Svineknoke med svor på Den glade gris.

Svineknoke med svor på Den glade gris. Foto: Siri Øverland Eriksen / Aftenposten

I 2022 oppsto en svår strid i bøndenes eget parti: Senterparti-topper klarte ikke å enes om hvorvidt svor er en delikatesse eller ekkel umat, ifølge VG.

Både Geir Pollestad og Marit Arnstad sto frem som svor-nektere. Arnstad innrømmet at hun ikke spiste ribbe i det hele tatt.

– Ser det ut som om jeg spiser ekkel grisehud? sa Pollestad til VG, mens han rynket på nesen.

Ribbe-elsker Sandra Borch, som mente smaken sitter i fettet, var ikke imponert over partifellene.

Kimchi

Kimchi på Tomodomo.Kimchi på Tomodomo.

Kimchi på Tomodomo. Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

Blandingen av kål, ingefær, chili, hvitløk og salt – syltet og gjæret – omtales som en koreansk delikatesse.

Kimchi er også «hjernesunt» og styrker bakteriene i tarmen, ifølge hjerneforsker Troels W. Kjær.
Å få tak i delikatesser og attpåtil spise sunt, trenger ikke være vanskelig – og heller ikke særlig kostbart. Her er noen steder du kan spise kimchi i Oslo: J2, Gangnam, Nam Kang.

La oss gå over til det vi i Norge vil kalle helt vanlig hverdagsmat, men som er blitt delikatesser i det store utland.

Brunost

Brunost som topping på iskrem fra Synnøve Korea.Brunost som topping på iskrem fra Synnøve Korea.

Brunost som topping på iskrem fra Synnøve Korea. Foto: Synnøve Korea

Matpapir pakket rundt en grov skive med svett brunost.

Ikke akkurat noe vi beskriver som en delikatesse her til lands, men heller en nasjonalost, eventuelt vår identitet, om vi spør statsminister Støre.

Ser vi bort ifra matpapiret, brødskiven og det faktum at den er blitt svett i en ransel hele dagen: Brunost er blitt en delikatesse i flere land.

Samtidig med at den norske brunost-spisingen faller, tar salget seg opp andre steder.
Du kan blant annet få nasjonalskatten som en eksklusiv delikatesse i gourmetbutikken Murray’s i New York, på utsalgssteder og i egne brunostkafeer i Sør-Korea og i Kina.

Men flere steder brukes den på helt andre måter: På iskrem eller som et dryss over kaffe. Ja, til og med på pizza og nudler! Sjekk denne videoen:

Norsk sjømat

Å få japanerne til å spise rå laks var mye vanskeligere enn Bjørn Eirik Olsen hadde trodd.Å få japanerne til å spise rå laks var mye vanskeligere enn Bjørn Eirik Olsen hadde trodd.

Å få japanerne til å spise rå laks var mye vanskeligere enn Bjørn Eirik Olsen hadde trodd. Foto: Bjørge, Stein / Aftenposten

Vært på utenlandsferie og sett «norwegian salmon» i menyen?

At norsk sjømat er en verdenskjent delikatesse, har du nok hørt før. Men visste du at det var professor Bjørn Eirik Olsen som gjorde norsk laks til verdenskjent sushi?

Da nordmenn prøvde å dytte det norske gullet på japanske kokker på slutten av 1980-tallet, var de skeptiske. laks spiste de ikke. Den norske oppdrettslaksen så rar ut, mente de. Fare for parasitter, pussig fasong, ikke rød nok, og lukt av «elv».

I dag stusser ingen over synet av rå laksebiter på hvit ris.

Vi avslutter med noen merkelige, noen lokale og noen litt ekle(?!) retter som omtales som delikatesser.

Krøll

Krøll, melke, eller torskesperm. Kjært barn har mange navn.Krøll, melke, eller torskesperm. Kjært barn har mange navn.

Krøll, melke, eller torskesperm. Kjært barn har mange navn. Foto: Henrik J. Henriksen

Hanntorskens kjønnsceller, også kalt krøll, ses på som en delikatesse.

Spermien har en intens fiskelukt og konsistens som lever. Fritert, stekt, eller dampet. Mulighetene er mange.

I dag ser vi det ikke ofte i norske restauranter. Har du savnet krøll, eller kunne tenke deg å teste? Her er noen oppskrifter.

Se hvordan det gikk da Vink-jentene smakte på krøll:

Hortulan

Hortulanen er klassifisert som kritisk truet i den norske rødlisten. Hortulanen er klassifisert som kritisk truet i den norske rødlisten.

Hortulanen er klassifisert som kritisk truet i den norske rødlisten. Foto: Shutterstock / NTB

Fuglen fanges ved hjelp av lokkefugler og feller. Deretter holdes den i et mørkt rom hvor den fetes opp i noen uker, før den tilberedes og spises hel (med unntak av hodet). Se video her på eget ansvar.
I Norge vil arten trolig regnes som utdødd om bare få år, blant annet på grunn av påvirkning fra jord- og skogbruk, meldte NRK i fjor.

Pølse i vaffel

Pølse i vaffel. En delikatesse?Pølse i vaffel. En delikatesse?

Pølse i vaffel. En delikatesse? Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Kan man kalle lokale fristelser delikatesser?

«Pølse i vaffel – en delikatesse fra Moss.»

«Sodd – en trønders delikatesse.»

Eller er tørrfisk fra nord ikke bare en delikatesse i Portugal, men også her til lands?

Vi bare spør.

Casu Marzu

Juridisk sett er denne osten i gråsonen.Juridisk sett er denne osten i gråsonen.

Juridisk sett er denne osten i gråsonen. Foto: Shutterstock / NTB

En ostedrøm, eller rett og slett et mareritt?

Casu Marzu er en italiensk pecorino full av larver fra ostefluer. Fluene legger egg i sprekker i osten, larvene klekkes og beveger seg gjennom den mens de fordøyer proteiner. Slik forvandles osten til en myk og kremaktig konsistens, ifølge CNN.

Når osten «åpnes», ofte fra toppen av, vrir larvene seg febrilsk.

Er du tøff nok til å spise Casu Marzu, får du til gjengjeld «en intens smak med minner om middelhavsbeiter og en krydret ettersmak som varer i timevis», skriver CNN.

Noen mener osten kan være farlig for helsen, ettersom larvene kan overleve tygging og skape rifter eller små hull i tarmveggen. Men det er aldri blitt knyttet slike tilfeller til larveosten. Likevel ble den i 2009 kåret til verdens farligste ost av Guinness World Record.

Osten er registrert som et tradisjonelt produkt fra Sardinia og er lokalt beskyttet. Men grunnet lover som forbyr inntak av mat infisert med parasitter, har den vært ulovlig å selge kommersielt i Italia siden 1962.

Alle deler av reinen

Alt på reinen kan brukes, også margbein og kokte klover. Alt på reinen kan brukes, også margbein og kokte klover.

Alt på reinen kan brukes, også margbein og kokte klover. Foto: Rapp Ole Magnus / Aftenposten

I samisk kultur er reinen en helt sentral ressurs. Nesten alle deler av dyret utnyttes, og det er spesielt klovene og margbein fra lår- og leggbein som blir sett på som en delikatesse.

Klover kan for eksempel brukes til koking av kraft. Margbein kan gratineres, lages kraft av, eller brukes i gryter og smør.

Rein nytelse?

Moskus

Carpaccio av Moskus med røkt rømme, lettsyltet sopp, kapers, tyttebær, parmesan og ruccola serveres på Quality Hotel Skifer på Oppdal. Carpaccio av Moskus med røkt rømme, lettsyltet sopp, kapers, tyttebær, parmesan og ruccola serveres på Quality Hotel Skifer på Oppdal.

Carpaccio av Moskus med røkt rømme, lettsyltet sopp, kapers, tyttebær, parmesan og ruccola serveres på Quality Hotel Skifer på Oppdal. Foto: Quality Hotel Skifer

Liker du smak av sau, vilt, eller hest? Moskuskjøtt gir deg litt av alt.

Det er sjeldent å se moskus på menyen. Og kanskje også derfor den beskrives som en delikatesse?

Moskusen er fredet og bestanden forvaltes strengt. For å holde den stabil på rundt 200, felles det likevel dyr årlig. I løpet av vinteren 2025–2026 ble det vedtatt å tas ut inntil 35 dyr.

En begrenset tilgang på kjøttet, altså.

Moskus kan for eksempel spises som spekepølse, stekes som biff, eller rått som tartar. Du kan primært få tak i det i spesialforretninger for vilt, eller hos lokale aktører på Dovre, for eksempel hos Quality Hotel Skifer på Oppdal (bildet).

Gå til Vink-forsiden

Følg Vink på sosiale medier

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no