Sannsynligvis er mange kriger aldri blitt noe av takket være betimelig opprustning som fikk potensielle angripere på bedre tanker.
Forfatter Gert Nygårdshaug etterlyser i Aftenposten 23. mars logikken bak styrkingen av det norske forsvaret. Han advarer om at «opprustning som oftest fører til krig, ikke til fred».
Historisk sett er dette en tvilsom påstand. Ja, krigsutbrudd er ofte blitt foranlediget av opprustning. Men årsakssammenhengen er langt fra selvsagt.
I noen tilfeller, som første verdenskrig, er det rimelig å peke på rustningskappløp som en delårsak til krigsutbruddet. I andre tilfeller kan sammenhengen være motsatt: Krigen bryter ut først, og begge parter ruster opp underveis, som under den amerikanske borgerkrigen.
Også nedrustning kan bidra til krigsutbrudd. Planlagte kutt i den britiske marinen var en vesentlig årsak til at den argentinske juntaen tok sjansen på å angripe Falklandsøyene i 1982.
Avhenger av omstendighetene
Ofte vil både krigsutbrudd og opprustning ha en felles, bakenforliggende årsak. Det kan for eksempel handle om ideologi, politikk, frykt, interesser eller ære.
Det er ikke gitt at våpenkappløp fører til krig. Historiens desidert største våpenkappløp, den kalde krigen, endte uten direkte krig mellom supermaktene.
Historiens desidert største våpenkappløp, den kalde krigen, endte uten direkte krig mellom supermaktene
Sannsynligvis er mange kriger aldri blitt noe av takket være betimelig opprustning som fikk potensielle angripere på bedre tanker.
Mange kriger har vært foranlediget av ensidig opprustning eller aggressorer med langt forsprang. Det tyske overfallet på Norge i 1940 og den russiske aggresjonen mot Ukraina er eksempler på dette.
Hvorvidt opprustning øker eller demper krigsfaren, avhenger altså av omstendighetene. Spørsmålet er hva som reduserer krigsfaren i den situasjonen vi står i nå. Å ruste opp eller la være?
Forakt for svakhet
Da er det et vesentlig moment at dagens Russland er et militaristisk diktatur som viser stor vilje til massiv militær aggresjon og en utpreget forakt for svakhet.
At Russland allerede driver en omfattende «hybrid» sabotasje- og undergravelseskampanje mot det øvrige Europa, betyr ikke at de ikke også utgjør en militær trussel. Snarere tvert imot.
At Europas potensielle militærmakt burde få russerne til å trå varsomt, er heller ingen garanti. Det forutsetter et noenlunde samlet Europa og et USA som ikke stikker kjepper i hjulene. Dette kan ikke tas for gitt. Og det krever at den europeiske gjenopprustningen gjennomføres, nettopp for ikke å anspore til feilvurderinger i Moskva.
Så logikken bak Norges nøkterne opprustning er enkel nok: Vi skal, sammen med våre allierte, bli militært sterke nok til at Russland ikke ser seg tjent med aggresjon. Og da må det ikke være tvil om at dersom de likevel angriper, er vi i stand til å forsvare oss.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
