Anklagene mot Thorbjørn Jagland, tidligere leder av Den Norske Nobelkomité, er blitt fulgt av kritiske spørsmål knyttet til komitémedlemmenes habilitet og bindinger. Nobelkomiteen innfører nå nye krav til åpenhet og dokumentasjon.
Disse anklagene utfordrer tilliten til en institusjon som i 125 år har hatt et særlig ansvar for å forvalte verdens mest anerkjente fredspris. I en slik situasjon er vår oppgave å møte spørsmålene med åpenhet, ansvar og vilje til forbedring.
For en institusjon som Nobelkomiteen er det i dag ikke tilstrekkelig å vise til tradisjon, historie eller gode intensjoner. Vi må vise tydelig hvordan vi arbeider, hvilke regler som gjelder, og hvordan vi forbedrer dem når det er nødvendig.
Vi har nå gjennomført en grundig gjennomgang av vår praksis og våre rutiner. Den viser at det er rom for betydelig forbedring. Tidligere har mye vært basert på muntlige avklaringer og gjensidig tillit. Rutinene for skriftlig nedtegning og arkivering av rapporter har ikke vært gode nok. En slik praksis er ikke lenger tilstrekkelig.
Vi endrer derfor nå rutiner som har ligget fast i mange tiår. En institusjon som forvalter Alfred Nobels arv, bør ikke nøye seg med å møte minimumskravene til god forvaltning.
De viktigste tiltakene
Vi har nå innført et nytt etisk regelverk. Ett av de viktige tiltakene er en årlig og strukturert offentliggjøring av komitémedlemmenes arbeidsforhold, verv, økonomiske interesser og eventuelle mottatte gaver og reiser. Dette registeret kvalitetssikres av revisor.
Samtidig styrker vi våre arkiv- og dokumentasjonsrutiner. Dagens komitémedlemmer vil være åpne om denne informasjonen også tilbake i sin tid i komiteen. Tidligere komitémedlemmer må selv avgjøre hvordan de vil besvare spørsmål om dette.
I offentligheten har det vært spekulert i om dagens komité mottar gaver av betydning. Det er ikke tilfellet. I forbindelse med prisutdelinger og møter kan det forekomme blomster, souvenirer eller andre symbolske oppmerksomheter. Dersom det mot formodning skulle mottas en gave med en verdi over 500 kroner, vil dette bli registrert og offentliggjort.
Vil bygge på Stortingets rutiner
Det er Stortinget som utpeker medlemmene i komiteen. Dermed kan det være naturlig at vi legger oss på et nivå på åpenhet som er sammenlignbart med det som gjelder stortingsrepresentanter. Våre nye rutiner bygger derfor på etablerte standarder i forvaltningsloven og følger prinsippene i Stortingets register for økonomiske interesser, verv, gaver og reiser.
Vi vil selvsagt også bistå Økokrim og andre relevante myndigheter dersom det er behov for det i forbindelse med etterforskning eller granskning.
Samtidig er det viktig at offentligheten også forstår rammene rundt Nobelkomiteens arbeid. Også her må vi bli tydeligere.
Internasjonal akademisk spisskompetanse
Nobelkomiteen er en privat og uavhengig institusjon. I henhold til Alfred Nobels testamente skal fredsprisen deles ut av en komité «af fem personer, som väljas af Norska Stortinget». Denne oppgaven påtok Stortinget seg i 1897. Utover dette er komiteen fullt ut uavhengig.
Gjennom bestemmelsene i testamentet er Nobelkomiteen gitt i oppdrag å tildele Nobels fredspris til den person eller organisasjon som i det foregående året har gjort menneskeheten den største nytte på fredens område.
Komiteens drøftelser og vurderinger foregår ikke i et vakuum. For hver kandidat og hvert tema innhenter vi vurderinger fra noen av verdens fremste eksperter, fra forskere med dyp kunnskap om nettopp det området kandidaten arbeider på. Vi gjennomgår store mengder fagartikler og annet bakgrunnsmateriale. Våre beslutninger bygger dermed på internasjonal akademisk spisskompetanse.
Medlemskap i Nobelkomiteen er et verv. Medlemmene velges for seks år av gangen. Dagens komité består i all hovedsak av yrkesaktive personer som bringer med seg ulike perspektiver, erfaringer og innsikter fra sitt daglige virke.
For medlemmer som arbeider med internasjonal politikk, nedrustning, menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet, er det både naturlig og nødvendig å ha verv og engasjementer i internasjonale fora, delta på konferanser og være del av faglige nettverk. Innsikten og kunnskapen som det gir, er ønskelig fordi dette styrker grunnlaget for komiteens vurderinger og forståelse av hva som bidrar til fred.
Hemmelighold beskytter
Hemmeligholdet når det gjelder selve prisarbeidet, er ikke en særordning for fredsprisen. Det er et grunnleggende prinsipp som gjelder alle nobelprisene, både i Norge og i Sverige, og det er nedfelt i Nobelstiftelsens vedtekter fra etableringen av prisene for over 125 år siden.
Nominasjoner, vurderinger og interne drøftelser er underlagt taushetsplikt i 50 år. Dette er en avgjørende forutsetning for at systemet skal fungere. Hemmeligholdet beskytter sikkerheten til dem som nomineres, og til dem som nominerer, og det er samtidig et vern mot utilbørlige påvirkningsforsøk. Uten denne skjermingen ville presset mot komiteens arbeid vært lang større og, i ytterste konsekvens, umulig å håndtere.
En institusjon som forvalter betydelig autoritet, må også tåle uavhengig gjennomgang
Dette betyr også at dersom et komitémedlem for eksempel blir direkte kontaktet av en kandidat til fredsprisen, skal dette rapporteres internt. Men slike opplysninger kan ikke deles offentlig, fordi de kan avsløre forhold knyttet til arbeidet med å finne frem til årets prisvinner – som i henhold til vedtektene er underlagt taushetsplikt i 50 år.
Dette illustrerer spennet som komiteen må navigere i: Vurderingene og nominasjonene må være skjermet, mens vi skal ha åpenhet om rammene rundt arbeidet.
En institusjon bygget på tillit
Taushetsplikten ligger fast, men den gjelder ikke alle forhold rundt komiteens arbeid.
Opplysninger knyttet til arbeidsforhold, verv, gaver og reiser betalt av andre enn deg selv eller arbeidsgiver faller i utgangspunktet utenfor selve prisprosessen og kan derfor håndteres med åpenhet. Den informasjonen gjør vi nå offentlig tilgjengelig.
Nobelprisen er mer enn en årlig beslutning. Den er en institusjon bygget på tillit gjennom generasjoner. Vår oppgave er å forvalte denne arven på en måte som sikrer at tilliten er like sterk i fremtiden som den har vært i fortiden.
En institusjon som forvalter betydelig autoritet, må også tåle uavhengig gjennomgang. Det styrker både legitimiteten og kvaliteten på arbeidet.
Nobelkomiteens uavhengighet ligger fast. Det vi nå gjør, er å styrke åpenheten om måten denne uavhengigheten forvaltes på.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
