Torsdag skal sentralbanksjef Ida Wolden Bache sette styringsrenten og tegne utsiktene for rentebanen fremover.
Det er på forhånd knyttet stor spenning til om sentralbanken vil endre planene etter USA og Israels angrep på Iran og de påfølgende høye oljeprisene.
Sentralbanken hadde tidligere signalisert ett til to rentekutt i 2026. Det har flere meglerhus avlyst.
– Vi er veldig bekymret. Det er mange, særlig bankøkonomene som varsler at Norges Bank kommer til å heve rentebanen, sier LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad.
– Det er noe jeg vil advare mot.
Han sier renten gir høye kostnader for vanlige folk, som allerede opplever høye priser på eksempelvis mat og drivstoff.
Les også
Palantir-topp: – Vi skal hjelpe Vesten med å vinne
Samtidig mener Bjørnstad at det ikke er vanlige folk sitt forbruk som er hovedgrunnen til prisveksten.
Han mener prisveksten skyldes de økte olje- og gassprisene, som er importert fra utlandet. Denne prisveksten kan ikke rentene hindre, sier han.
Dermed er det heller ikke riktig å øke renten for å få bukt med inflasjonen, mener han.
– Jeg frykter at det vil ramme tilliten til hele den økonomiske politikken.
– Svært uheldig
Sjeføkonomen peker på Stortingsdebatten om å senke drivstoffavgiften for å lette på kostnadene til drivstoff.
– Det er en økonomisk politikk som ikke henger på grep – at vi skal heve rentene på de ene siden og bruke statsbudsjettet for å gi bedre økonomi på den andre siden. Det blir en økonomisk politikk hvor den ene armen ikke vet hva den andre driver med. Det er svært uheldig, sier han.
Les også
Drivstoffdrama: Budsjettpartnerne i krisemøte
Denne uken startet lønnsoppgjøret for fullt mellom Norsk Industri og Fellesforbundet. Sistnevnte er det største forbundet i LO.
Bjørnstad er uenig i fremstillingen av at lønnsoppgjøret bidrar til inflasjonen, gjennom økt prisvekst, sier han.
– Lønnskravet er ikke utformet på bakgrunn av folks levekostnader. Vi fordeler overskuddene i industrien.
Dermed motvirker frontfagsmodellen at pris- og lønnsspiraler får feste seg, mener han.
– Men denne modellen er skjør. dersom den økonomiske politikken ikke avlaster de store byrdene folk nå opplever, og til og med gjør vondt verre gjennom høy rente, risikerer vi at arbeidsfolk krever at lønnsoppgjørene brukes annerledes.
Han frykter vi da kan stå i fare for å miste frontfagsmodellen, som vi har hatt siden 1960-tallet.
– Det er mye på spill.
– Nytt prissjokk
Allerede i midten av februar spådde flere økonomer at Norges Banks estimat på ett til to rentekutt i 2026, kunne ryke.
Kjerneinflasjonen for januar var på 3,4 prosent – betydelig høyere enn spådommen på 3 prosent, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg. I februar gikk kjerneinflasjonen ned til 3 prosent. Også dette var høyere enn Norges Bank hadde estimert.
– Inflasjonstallene går opp og ned fra måned til måned, men de viser at vi fortsatt ikke har nådd inflasjonsmålet siden forrige prissjokk i 2022. Da gikk energiprisene mye opp, og Norge tjente mye penger, da som nå, på høye energipriser.
– Nå kommer et nytt prissjokk.
Les også
Kan bli renteheving: – Bestiller ikke akkurat ferietur til Mauritius
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
