Vil holde igjen på vannkraften: – Vanvittig bekymret

0
3

I fjor høst krevde Marius Arion Nilsen (Frp) at Norge måtte holde igjen vann i norske magasiner for å unngå ekstreme vinterpriser på strøm, noe energiministeren avviste.

Strømsmellen uteble, men nå gjentar Nilsen kravet. Iran-krigen har rammet viktige gassanlegg i Midtøsten og sendt gassprisen i Europa høyere.

Nilsen frykter at Europas gasslagre ikke blir fylt opp før høsten, og at det kan bli ny krise.

– Jeg er vanvittig bekymret for næringslivet og prisene som kan komme hvis dette vedvarer, sier Nilsen.

– Hvis anleggene er skadet og det tar lang tid å reparere dem, så kan det i verste fall bli en vedvarende energikrise, sier han.

Nilsen mener at Europa og Norge ikke har lært noe fra tidligere kriser.

Bilde av Marius Arion Nilsen
Marius Arion Nilsen

Stortingsrepresentant (Frp)

– Vi må drive systemet annerledes og ha mer beredskapstenkning, sier Nilsen.

– Det å sette ny krafteksportrekord samtidig som man går inn i en sesong med lite snø i fjellet er et sjansespill. Hvis det ikke regner mye senere i år, vil vi kunne få en krise også i Norge, sier han.

– Det vil trolig bli ekstrem etterspørsel i Europa nå, siden gasslagrene deres begynner å bli tomme og det kan bli store utfordringer med å fylle dem før høsten og vinteren.

– På seks måneder kan alt skje

Ifølge ekspertene ligger Iran-krigen så langt an til å få begrenset effekt på norske strømpriser. I Sør-Norge lå prisen rundt 130 øre kilowattimen denne uken, fra rundt 90 øre i dagene før krigen.

Husholdningene er skjermet av Norgespris, mens næringslivet ikke har strømstøtte.

– Det er kanskje 20-25 prosent høyere pris i Norge nå enn det ville vært uten Iran-krigen, sier Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.

Bilde av Tor Reier Lilleholt
Tor Reier Lilleholt

Analysesjef i Volue Insight.

Krigen preger særlig prisene på kort sikt, påpeker han. Sommerprisen i Sør-Norge ligger på 80-90 øre kilowattimen, mens prognosene for 2027 ligger på under 60 øre kilowattimen. I kriseåret 2022 var snittprisen på rundt to kroner, med noen langt høyere topper.

– Hvis det er lite gass på lager fram mot vinteren kan det bli mer utfordrende. Da kan mye skje. Men det ser ikke så ekstremt ut som det gjorde etter Ukraina-invasjonen i 2022, sier Lilleholt.

Da bortfalt russisk gass, som Europa var svært avhengig av. Gassprisen steg på det meste til 350 euro per megawattime. Denne uken har prisen vært rundt 60 euro.

Det er veldig lite snø i fjellet før snøsmeltingen, men Lilleholt er ikke bekymret ennå.

– På seks måneder kan alt skje. En «worst case» uten nedbør i sommer kan bli ekstremt. Men ingenting tilsier det ut fra værvarslene nå.

Energiministeren

– Situasjonen i Midtøsten er usikker og både gass- og kraftpriser kan svinge framover, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i et sitat E24 har fått tilsendt på e-post.

Mindre gass i flytende form (LNG) fra Qatar og Emiratene vil ifølge Aasland bidra til økt konkurranse om gassen og økte priser, særlig i Europa og Asia. Kraftprisene i Europa er høyere enn tidligere anslått, påpeker han.

– Hvor store konsekvensene av situasjonen i Midtøsten blir avhenger av hvor mye energi som forsvinner ut av markedet og hvor lenge situasjonen varer, sier statsråden.

Ordninger som strømstøtte og Norgespris har stor betydning for folks lommebok, mener statsråden. 1,5 millioner kunder har tegnet Norgespris, og bare i siste kvartal 2025 hadde disse til sammen spart 2,7 milliarder kroner, ifølge Aasland.

– Hadde det vært opp til Frp, ville ingen i Norge hatt Norgespris nå, sier han.

Bilde av Terje Aasland
Terje Aasland

Energiminister (Ap).

– Følger utviklingen

Regjeringen har innført en styringsmekanisme knyttet til forsyningssikkerhet. Den gir økt mulighet til å overvåke kraftsystemet og reagere raskt for å håndtere krevende situasjoner.

– Vi følger utviklingen i ressurssituasjonen, blant annet gjennom NVEs løpende vurderinger. NVE vurderer nå den norske kraftsituasjonen som god i alle prisområder, sier Aasland.

– Siden vi har et værbasert kraftsystem med stor andel vannkraft, vil nedbør, tilsig, snøsmelting og magasinfylling også ha stor betydning for prisutviklingen framover. Kraftprisene i Norge påvirkes i tillegg av sol og vindforhold i Norden og på kontinentet, sier han.

Han åpner ikke for strømstøtte til næringslivet nå, men påpeker at bedrifter i Sør-Norge for tiden kan inngå fastprisavtaler for 3, 5 og 7 år til en pris under 70 øre per kilowattime.

– Vi har også senket elavgiften slik at både folk og bedrifter får lavere nettleie, og vi bruker flaskehalsinntektene til å senke nettleien i områdene med høyest strømpris, så langt med over 10 milliarder kroner. Ingenting av dette var på plass da Frp satt i regjering, sier Aasland.

Vil bygge ut gasskraft

Leder for Frps energifraksjon Tor Mikkel Wara er bekymret for Norges koblinger til et Europa som blir mer avhengig av varierende sol- og vindkraft.

– Kablene var bygget for å utveksle kraft, men Europa har et dysfunksjonelt marked som lager trøbbel for oss. Derfor kommer disse kablene til å være en utfordring inntil Europa får mer stabil grunnlast, sier Wara.

– Vi bør ha gasskraft og gasslagre også i Norge av beredskapshensyn, fordi også vårt system til en viss grad er væravhengig. Dette blir lønnsomt i det øyeblikket vi tar bort CO2-avgiften. Da kan vi dempe svingningene i strømprisene, som er det som lager mye frustrasjon i næringslivet.

Bilde av Tor Mikkel Wara
Tor Mikkel Wara

Fraksjonsleder for energi i Frp.

Frykter Norgespris kan fjernes

Nilsen frykter at en krise med stram kraftsituasjon vil kunne føre til at Norgespris-ordningen fjernes.

– Hvis dette blir en fullskala kraftkrise, så kan man risikere at regjeringen bruker nødventilen og suspenderer hele Norgespris-ordningen, sier han.

– Som med alt annet frykter jeg at regjeringen vil sende regningen til forbrukerne og næringslivet, sier Nilsen.

Ifølge NRK ble 70 prosent av rammen for Norgespris på 9,1 milliarder brukt i januar og februar. Tor Reier Lilleholt i Volue anslår at ordningen kan komme til å koste 18 milliarder kroner i år.

Norgespris er på 40 øre kilowattimen, som tilsvarer én krone og mer når man inkluderer avgifter og nettleie. Fra 2027 kan den justeres. Hvis ordningen blir dyr, er det potensielt mulig å jekke fastprisen opp fra dagens nivå.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no