Kritikken av «Energikrisen» bygger på mistolkninger og feilaktige gjengivelser.
I Aftenposten 27. mars kritiserer journalist Erik Martiniussen boken vår «Energikrisen». Problemet med boken er ifølge ham at vi tilpasser datagrunnlaget til fortellingen, mer enn fortellingen er tilpasset datagrunnlaget. Dette er et stort paradoks.
Martiniussen viser seg nemlig å være en mester på å vri på ting i boken, med mål om å skape en karikert fortelling om den.
Innledningsvis omtaler han at boken angivelig skal være skrevet av en «elkraftingeniør», ikke en «professor i energiomforming». Sitatet «bare blåbær» er et feilsitat fra boken, og vi skriver ingen steder at det europeiske kraftsystemet er ødelagt av væravhengig, uregulerbar kraft. Avslutningsvis tar karikaturen nye høyder, på grensen til det konspiratoriske, når han mener boken nører opp under kreftene fra ytre høyre.
Det er hyggelig at Martiniussen har lest boken, men vi vil anbefale ham å lese den igjen med mindre mistenksomhet. Han har tydeligvis oversett flere poenger fra boken som svarer på kritikken hans på forhånd.
La oss ta Tysklands energiomstilling først. Det blir ikke hevdet at mer vindkraft i seg selv er problemet, men vindkraftens erstatning av stabile energikilder. Den virkelige erstatningen, som altså innebærer nedlegging av kull- og kjernekraft, skjedde for alvor etter 2015. At Martiniussen velger å trekke frem tidligere år (fra 2006-), utgjør derfor en bekreftelse av bokens poeng: nemlig at prisene var rimeligere da de hadde en mer balansert miks av væravhengig og stabil energi.
Han har tydeligvis oversett flere poenger fra boken som svarer på kritikken hans på forhånd
I dag har Tyskland et sårbart energisystem, og det blir for enkelt å bare skylde på Putin. I 2020 produserte Tyskland mindre strøm enn noe annet år de foregående 20 årene. Og i dag produserer de mindre enn før Berlin-murens fall. Med tanke på at samfunn ønsker og trenger elektrifisering (les mer strøm), er dette pr. definisjon en mislykket omstilling.
Videre hevder han feilaktig at boken utelater fakta om utenlandskablers lange historikk i Norden. Vi nevner disse kablene og fordelene ved dem flere steder:
- «Da Norge bygget sine første utenlandskabler … var det med tanke på forsyningssikkerhet … Dette fungerte – og har fungert – flere ganger i norsk kraftsystemhistorie.» (s. 90)
- «Norge har hatt utenlandsforbindelser i flere tiår … Disse har først og fremst vært begrunnet med beredskap i tørre år og har ikke gitt prissmitte …» (s. 149)
Det neste Martiniussen gjør, er å anklage boken for å «male opp grove anklager mot våre demokratiske institusjoner» og fremstille demokratisk fattede vedtak som politisk korrupsjon. I boken viser vi til hva som helt åpenlyst skjedde da de nyeste kablene ble vedtatt. Daværende energiminister Tord Lien sa allerede i 2013 at flere kabler til utlandet var ønskelig for å få dyrere strøm og gjøre fornybar energi lønnsom i Norge.
Kronikken hans inneholder så mange mistolkninger at det ikke er mulig å dekke dem alle her. Vi har tillit til at de fleste lesere selv vil kunne lese boken med et mer nøytralt blikk – og vurdere hva som faktisk står der.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
