Noe er på gang i Nordsjøen

0
2

Like før påske var det et mektig skue i Oslo havn. Rett nedenfor Akershus festning lå fartøyet Norse Wind til kai. Det er bygget for å transportere og installere vindturbiner til havs og var i Oslo for å døpes.

Skroget er 150 meter langt og 62 meter bredt, med fire påmonterte «bein» som strekker seg 124 meter opp i luften. Til sammenligning er det høyeste tårnet på Oslo rådhus 66 meter. Beina kan senkes ned i havet og heve, eller «jekke» fartøyet over vannoverflaten. En enorm kran løfter opp mot 3250 tonn.

Fartøyet reiste etter dåpen videre til Nordsjøen hvor den etter hvert skal arbeide på vindparken He Dreiht utenfor Tyskland. Ferdig utbygget skal denne parken bestå av 64 vindturbiner og produsere opp til 960 megawatt, nok til å forsyne 1,1 millioner husstander med elektrisitet.

Norse Wind kan minne om de enorme plattformkonstruksjonene som ble bygget utenfor Stavanger på 1970- og 80-tallet. Og på sett og vis går det en linje mellom de norske oljeplattformene i Nordsjøen og Norse Wind.

Condeep-plattformen Troll A, til oljefeltet Troll i Nordsjøen vest for Kollsnes i Hordaland, slepes forbi Rennesøy i Boknafjorden, på vei fra anlegget i Jåttåvågen. Foto: Pål Christensen/Stavanger Aftenblad

Begge handler om energiproduksjon og via Oljefondet investeres penger fra oljevirksomheten i Nordsjøen i fornybar energi, som vindfarmer til havs, via Oljefondet. I He Dreith eier vi 16,7 prosent.

Over sommeren er planen at Norse Wind skal videre til vindparken Northseecluster, også den i Nordsjøen. Her har fondet en eierandel på 49 prosent sammen med det tyske selskapet RWE.

1981. Oljeplattformen Statfjord B ble montert i Yrkjesfjorden.
1981. Oljeplattformen Statfjord B ble montert i Yrkjesfjorden.

Stortinget vedtok i 2019 å utvide mandatet for hva Oljefondet kan investere i til å inkludere unotert infrastruktur for fornybar energi, i tillegg til aksjer, obligasjoner og unotert eiendom. I mandatet står det at inntil 2 prosent av fondet kan investeres i denne type prosjekter.

I starten investerte vi lite. Det var rett og slett få prosjekter og stor konkurranse blant investorer. De aller fleste prosjektene var derfor dyre. De siste par årene har dette endret seg, ikke minst gjelder det utbyggingen av havvind i Nordsjøen. Fornybarindustrien har blitt mer moden. Det tar ned risikoen for en investor. I tillegg har vi bygget opp kompetansen internt.

Fornybar energi er viktig for fremtidig energisikkerhet og -uavhengighet i Europa.

Det er positivt at våre investeringer kan bidra til dette, men for oss handler dette først og fremst om å investere i prosjekter som gir finansiell avkastning over tid. Fondet er i hovedsak investert i børsnoterte selskaper verden over. Havvind og annen infrastruktur for fornybar energiproduksjon korrelerer i liten grad med svingninger i aksjemarkedet. Det gir fondet flere bein å stå på. Risikoen spres.

En analyse gjort av Renewable UKs Global Offshore Wind Pipeline Report, som nettopp ble publisert, anslår en tredobling av produksjonskapasiteten til havvindparker på verdensbasis frem mot 2030. For Nordsjøen anslås det en femdobling målt mot dagens nivå.

Det finnes ulike analyser og anslag, både optimistiske og de mer konservative. Vi tror det er et taktskifte på gang. Fornybar energiproduksjon har vokst mye på få år og utgjør nå mellom 10 og 15 prosent av den totale energiproduksjonen i verden. Den veksten kommer til å fortsette.

Investeringer i fornybar infrastruktur utgjør foreløpig en relativt liten del av Oljefondet, men andelen øker gradvis etter hvert som vi finner gode prosjekter å investere i, og solide partnere å investere med.

Siden de første investeringene ble gjort i 2021 har det totalt gitt fondet 10 milliarder kroner i avkastning.

Per i dag har vi investeringer i 12 prosjekter og to fond i Europa og Nord-Amerika. Mange av investeringene er nettopp i havvindparker, men det er ikke bare der vi kan få avkastning. Vi er også investert i solenergi og i infrastruktur for energidistribusjon.

I fjor gjorde vi en stor investering i den største tyske strømnettoperatøren TenneT Tyskland, som tilsvarer Statnett her i Norge. Fondet eier med andre ord en del av det tyske strømnettet, som nå skal oppgraderes for å møte fremtidens behov for å transportere strøm, fra havvindparkene i nord, til Bayern i sør.

Dette er kapitalintensive prosjekter som er avhengig av langsiktige kommersielle kontrakter og lang investeringshorisont. Med andre ord er de godt egnet for et fond som vårt. Vi er en av verdens alle største investorer og en av få som kan gjøre denne type store investeringer. Fondets størrelse og langsiktige investeringshorisont gir oss et konkurransefortrinn.

Vår oppgave er å bidra til en langsiktig forvaltning av inntektene fra Norges olje- og gassressurser, slik at formuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode.

Vi ser derfor ikke bare etter investeringer som skal gi oss avkastning neste uke eller måned, men over år og tiår – gjerne lenger.

Så når Norse Wind har montert ferdig havvindturbinene i Nordsjøen og drar videre til neste prosjekt, vil våre investeringer der gi fondet stabile inntekter i lang, lang tid fremover.

Inntekter vi vil nyte godt av. Nå og i fremtiden.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

Bilde av TEKNOLOGI. Sophia Adampour
TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

Bilde av TEKNOLOGI. Eirin Larsen
TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

Bilde av TEKNOLOGI. Ishita Barua
TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

Bilde av UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

Bilde av UTENRIKS. Espen Barth Eide
UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

Bilde av ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski
ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

Bilde av UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

Bilde av POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.
POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.

Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte “Oljeboka” i 2024.

Bilde av POLITIKK. Mathias Fischer
POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

Bilde av EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

Bilde av EU OG EUROPA. George Riekeles
EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

Bilde av OLJEFONDET. Trond Grande
OLJEFONDET. Trond Grande

Nestleder og stabsdirektør i Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet.

Bilde av NÆRINGSLIV. Johan Andresen
NÆRINGSLIV. Johan Andresen

Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

Bilde av SKATT. Bettina Banoun
SKATT. Bettina Banoun

Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no