Hva kunne dette bygget ha vært?
Jeg går daglig forbi Schibsteds trykkerianlegg i Nydalen. Hver gang slår det meg hvor bemerkelsesverdig byggeriet er – og hvor lite ambisiøst det som nå planlegges, fremstår.
Trykkeriet er etter mitt syn et av de mest vellykkede industribyggene oppført i Norge på slutten av forrige århundre, ferdigstilt i 1998/-99 og tegnet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere.
Arkitekturen har en tydelig kobling mellom form og funksjon, der de karakteristiske hallene speiler trykkeriets prosesser. Store, langstrakte rom med buetak og et finstemt samspill mellom tegl, betong og glass gir en kvalitet som er stadig sjeldnere, også utenfor industriarkitekturen. En moderne katedral for den frie pressens distribusjon.
I Nydalen gjentas gamle synder
Anlegget står på gul liste, og planene fremhever at hallene skal «bevares». Men fine ord og forseggjorte renderinger skjuler ikke at man transformerer bygget til noe det egner seg dårlig til.
Boligbygg i stor skala er introverte, består av små rom og krever jevnt distribuert dagslys. Resultatet blir forutsigbart: Hallene lukkes mot allmennheten. Romligheten forsvinner når de åpne volumene fylles med dekker. Fasadene perforeres slik at deres avdempede karakter går tapt.
Med unntak av glassfasadene i sør – grunnlaget for det pretensiøse navnet «Glasshallene» – vil dette fra gateplan fremstå som relativt ordinære boligblokker.
Utover hallene rives resten av anlegget. Dette er dermed ikke et forbilledlig bevaringsprosjekt, men transformasjon slik det ofte går i Norge. Marked, måltall og tekniske krav gir en kulisseaktig arkitektur hvor kun fragmenter bevares.
Kunstsilo, Mathallen og Arkitektur- og designhøgskolen viser at noe annet er mulig. I Nydalen gjentas gamle synder.
Byggets iboende kvaliteter
For hva kunne dette bygget ha vært?
Et tverrfaglig kultursenter som Matadero Madrid, der utstillinger, scenekunst, film og design virker sammen i et gammelt slakteri.
En konsertarena som B & W Hallerne i København, hvor rå industriarkitektur danner rammen for særegne musikkopplevelser.
Eller en kunstinstitusjon som Tate Modern i London, der en tidligere kraftstasjon er blitt en av verdens mest vellykkede kulturarenaer fordi de monumentale rommene er bevart og utnyttet.
Vellykkede transformasjoner tar utgangspunkt i byggets iboende kvaliteter, de bygger dem ikke ned.
Hvorfor får vi det ikke til?
Trykkeriet ligger få meter fra T-banen, med hoteller og etablerte byfunksjoner tett på. En åpen kultur- eller allmennfunksjon ville vært både arkitektonisk riktig og god byutvikling. I stedet for ytterligere fortetting langs fjorden kunne man styrket et område som har lite aktivitet på kveldstid og i helger.
Så hvorfor får vi det ikke til?
Har markedskreftene for stor definisjonsmakt? Klarer vi fortsatt ikke å se at også nyere bygg kan ha reell verneverdi?
Paradoksalt nok burde alderen gjøre det enklere å tenke nytt: Dette er bygg som tåler forvandling, men som fortjener transformasjon med ambisjon om å ivareta deres særpreg. Byantikvaren har da også pekt på at bolig krever omfattende inngrep og i liten grad utnytter trykkerihallenes kvaliteter.
Byliv blir etterpåheng
Prosjektet rommer nær 60.000 kvadratmeter bolig, mens det i planen kun stilles krav om rundt 2000 kvadratmeter til kultur og allmennyttige formål. Dette føyer seg inn i et kjent mønster i Oslo, der boligprogrammet dominerer og byliv blir etterpåheng.
Sjelden har det ligget bedre til rette for å skape en unik arena for felles kulturopplevelser, en mulighet man har skuslet bort ved atter en gang å la de store boligaktørene ta regien i byutviklingen.
Salget av leiligheter er i gang, og snart er trykkeriet historie. Da blir turen til kontoret en fattigere opplevelse, flankert av enda et par boligblokker.
Debattinnlegget har tidligere vært publisert på bransjenettsiden Arkitektur.no
Debattinnlegget er skrevet med bistand fra kunstig intelligens.
Olav Resell er arkitekt og var ansatt hos Narud Stokke Wiig Arkitekter i tre år, mellom 2008 og 2012. Han arbeidet ikke med Trykkeriet i Nydalen og ikke under Gudmund Stokke – som er ansett som hovedarkitekten bak det opprinnelige prosjektet.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
