Vi fulgte reglene. Vi kjøpte bolig slik vi ble oppmuntret til. Vi lånte det vi fikk lov til. Nå brukes den gjelden som brekkstang for å dempe en prisvekst vi ikke har skapt, forsterket av markeder ingen vil ta tak i.
Jeg er lektor med fast jobb. Kona mi jobber også. Vi har et hus utenfor Fredrikstad med et boliglån som var fornuftig da vi tok det opp. Vi er midt i normalsjiktet.
Likevel blir det mindre igjen hver måned. Ikke fordi vi lever over evne, men fordi kostnadene bare ved å bo har eksplodert. I 2020 brukte en typisk husholdning 22 prosent av inntekten på bokostnader. I dag er tallet 33 prosent. På fire år har bolig gått fra å ta en femtedel til en tredjedel av alt vi tjener.
Og nå vil Norges Bank heve renten ytterligere.
Da mine foreldre kjøpte bolig, kostet den tre ganger årsinntekten. I dag koster den fem ganger årsinntekten.
Min generasjon lånte seg inn med en gjeldsbyrde som er fundamentalt annerledes. Mange fikk hjelp fra foreldre som stilte egen bolig som sikkerhet, noe som betyr at den reelle gjeldsbyrden er enda høyere enn inntekten tilsier. Vi gjorde det fordi samfunnet ba oss om det. BSU (Boligsparing for ungdom), skattefradrag, eierlinjen. Bankene lånte oss pengene innenfor rammene myndighetene satte. Vi fulgte spillereglene.
Årets lønnsoppgjør gir meg kanskje 20.000 kroner netto. Renteøkningen koster husholdningen omtrent like mye. Legg til kommunale avgifter opp 8 til 10 prosent, mat opp 20 til 30 prosent på tre år, forsikringer opp 40 prosent.
For de av oss som kjøpte til fem ganger inntekten, forsvinner lønnsøkningen rett inn i et flytende boliglån
Vi har mindre frie midler enn for fire år siden til tross for at vi tjener mer. Frie midler er penger til å leve, ikke bare overleve. Ferien som droppes, vedlikeholdet som utsettes, restauranten som mister en gjest. Når de forsvinner fra hundretusenvis av husholdninger samtidig, krymper hele den lokale økonomien.
Problemet er ikke at norske familier bruker for mye
SSBs ferske rapport viser at realinntektene i snitt har økt, og det stemmer. Men realinntekt måles mot konsumprisindeksen, og den fanger knapt opp det som har truffet boligeiere hardest: selve rentekostnaden.
Den generasjonen som kjøpte bolig til tre ganger inntekten, sitter i dag med nedbetalt gjeld og full effekt av lønnsveksten. For de av oss som kjøpte til fem ganger inntekten, forsvinner lønnsøkningen rett inn i et flytende boliglån.
Norges Bank fant selv at 40 prosent av husholdningene har under 30 prosent av inntekten igjen etter faste utgifter. At gjennomsnittet ser greit ut, betyr lite når det er fordelingen som er problemet.
Norges Bank hever renten fordi inflasjonen er 3,6 prosent. Men hva drev den opp? Drivstoffprisene steg 17,9 prosent på én måned fordi krigen i Midtøsten sendte oljeprisen til 118 dollar fatet. Kaffe er opp 20 prosent. Sjømat over 6. Alt settes i internasjonale markeder utenfor rekkevidde for norsk rente.
Problemet er ikke at norske familier bruker for mye. Problemet er at krig og råvarepriser har gjort importen dyrere, og at bedrifter i konsentrerte markeder sender regningen videre uten å kutte i egne marginer.
Tre selskaper kontrollerer 97 prosent av dagligvaremarkedet og ble bøtelagt 4,9 milliarder for prissamarbeid.
DNB leverte 53 milliarder kroner i overskudd. Forsikringspremiene har steget 40 prosent. Drivstoffmarkedet er så konsentrert at Konkurransetilsynet nylig forlenget tiltak mot koordinert prissetting i fem nye år. Mønsteret er det samme overalt: noen få aktører, svak konkurranse, overskudd oppover, regning nedover.
Flere av de største postene i KPI (konsumprisindeksen), som husleie, strøm og bilfinansiering, øker dessuten når renten stiger. Renteøkningen driver opp den inflasjonen den skal bekjempe.
Vi fulgte reglene
Ingen argumenterer for å gi opp inflasjonsmålet. Men det finnes andre svar enn å gjøre det dyrere å ha boliglån.
Gi Konkurransetilsynet reelle fullmakter til å bryte opp konsentrerte markeder, ikke bare bøter som ankes i årevis.
Innfør midlertidig husleietak slik at utleiere ikke fritt kan velte hele rentekostnaden over på leietagere som allerede bruker det meste av inntekten på å bo. Nettleien skal opp 25 prosent frem mot 2030, men investeringene handler om å koble på datasentre og industri, ikke om husholdningenes forbruk. Flytt den kostnaden dit den hører hjemme.
Og i en økonomi der boligformue er skjevere fordelt enn noensinne, burde mer av skattetrykket ligge på eiendom og formue i stedet for på arbeidsinntekt, slik at de som er i etableringsfasen, beholder mer av det de tjener.
Det minste vi kan forvente, er at noen spør om det finnes en bedre vei
Alt dette ville dempet inflasjonen. Men det ville gjort det ved å ta fra dem som har for mye, ikke fra dem som allerede har for lite.
Vi fulgte reglene. Vi kjøpte bolig slik vi ble oppmuntret til. Vi lånte det vi fikk lov til. Nå brukes den gjelden som brekkstang for å dempe en prisvekst vi ikke har skapt, forsterket av markeder ingen vil ta tak i.
Det minste vi kan forvente, er at noen spør om det finnes en bedre vei.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
