Dette tjener baren på én øl: – Det er ikke lett å overleve

Hæ? 117 kroner for en pils på Art Bar på Rodeløkka?

Du har sikkert selv vært den fyren som klager høylytt over ølprisene. Are Engebretsen eier Art Bar, og til og med han har vært den fyren. Å klage over pilsprisen hører tross alt den norske grunnholdningen til.

Vi er et folkeslag som tenker på våre egne pilspriser selv om vi sitter på andre siden av kloden.

Do you know how much a … begynner vi.

Og vi har et poeng. Oslo er et av stedene i verden med dyrest øl. I en oversikt er vi kun slått av Oman og De forente arabiske emirater. Dette er nominelle priser, ikke et mål på hvor dyr ølen er relativt til lønnsnivået. I et høylønnsland som Norge kan en pils derfor se dyr ut i tabellen uten å være like ekstrem i praksis.

Når det er sagt: Dyrt er det!

Hvorfor er det sånn? Hva er det egentlig vi betaler for? Putter griske eiere pengene rett i egne lommen?

Ikke hvis vi skal tro Are Engebretsen på Art Bar. Når vi ber ham vise med en linjal hvor mye av ølen som faktisk gir et overskudd, legger han den tett opp mot skummet.

– Marginen er på rundt 5 prosent, hevder han.

Han understreker at dette varierer fra bar til bar.

– Jeg er en av de få som fortsatt er uavhengige i denne bransjen.

Som uavhengig bar må han konkurrere mot restauranter og barer som er eid av store konserner. Disse har ofte andre vilkår og bedre innkjøpsavtaler.

Så hva ligger innbakt i disse 117 kronene?

Sammen med Are Engebretsen har vi dekonstruert en pils til 117 kroner på Art Bar. Illustrasjonen er et omtrentlig anslag.

– Med 5 prosent i overskudd på én øl, hvorfor driver man en bar da?

– Man har en jobb i tillegg, sier han og smiler. Selv jobber han på Kunsthøgskolen i Oslo.

– Det er ikke lett å overleve som bar. For min del handler det om at jeg syns det er gøy.

Tom-Fredrik De Ridder er daglig leder på Albatross på Torshov. Der går en halvliter for 119 kroner.

Det er for sikre bartenderne god lønn og pensjon, forklarer De Ridder.

Samtidig er han åpen om at marginene ser litt bedre ut enn hos Art Bar.

– Vi har en egen Ringnes-avtale som er ganske god. Likevel koster det mer å kjøpe en halvliter fra Ringnes til baren enn det koster å kjøpe en halvliter Ringnes på butikken. Det er ganske fascinerende, og sier en del om hvor enormt gode innkjøpsavtaler butikkene får.

– Men også de store kjedene i utelivet, legger han til.

Selv er de enkeltstående og vil aldri få denne typen avtaler.

– Ølen burde sikkert egentlig kostet mer sånn sett, men det føles feil å gå over den prisen vi har nå. Den er allerede litt på smertegrensen for en lokal bar på Torshov!

Siden de åpnet i 2019, har Los Tacos-kjeden skilt seg ut med lave ølpriser.

– Vi har forsøkt å utfordre forestillingen om at øl i Oslo må prises så høyt som den ofte blir, sier Brian Kovary.

Han er eier og daglig leder i Los Tacos. Deres syn er at mer tilgjengelige priser vil skape en «mer levende by, der folk går ut oftere».

– Det gagner både gjester og bransjen som helhet, mener han.

Kovary er blitt vist eksempelet fra Art Bar og mener det nok stemmer for mange barer i samme situasjon, men at det langt fra er noen fasit for hele bransjen. Selv har de valgt en annen tilnærming.

– Siden 2019 har strategien vår vært å holde ølprisene lave for å få høyere volum. Det gir en annen kostnadsstruktur og krever sterk operasjonell kontroll, men det viser at lavere priser ikke automatisk betyr dårlig lønnsomhet.

– Det er vel kun mulig om man er en stor kjede?

Nei, ifølge Kovary.

– Enhver aktør kan velge å prioritere volum og jobbe aktivt med leverandørene sine for å få bedre innkjøpsbetingelser. Det krever som regel forpliktelse, stabilitet og vilje til å bygge volum over tid, men det er ikke forbeholdt de større aktørene.

Los Tacos vil derimot ikke gå inn på hva slags innkjøpsavtale de har med Hansa, eller hvordan regnestykket ser ut for et glass øl på en av sine 12 serveringene i hovedstaden.

– Men de økonomiske resultatene våre er offentlig tilgjengelige, og de viser at denne modellen har fungert godt for oss over tid.