Det kan synes som om Bernt Hagtvet ikke har kjennskap til arbeidet som gjøres.
Professor Bernt Hagtvet skriver i en kronikk 11. april om den fascinerende fascismen. Kronikken bruker Nils Giljes bok «Hitlers filosofer» til å vise hvordan filosofer og andre ga en intellektuell legitimitet til det antisemittiske prosjektet. Hagtvet stiller spørsmålet om hvordan vi kan «hindre ideologisk smitte og en gradvis «normalisering» av naziarven?».
Temaet er viktig, og for Den norske kirke er arbeidet mot antisemittisme essensielt. Ikke minst på grunn av kristendommens vonde historie med, og potensial for, jødehat. Det kan synes som om Hagtvet ikke har kjennskap til arbeidet som gjøres, for han spør, med utgangspunkt i Luthers antisemittisme, hvorfor kirkens selvkritikk ikke er et tema i gudstjenesten.
Kritisk blikk
I 2017 markerte vi 500-årsjubileet for reformasjonen. En viktig del av markeringen var et kritisk blikk på de problematiske sidene ved Luther, ikke minst polemikken mot jødene. Dette var en del av et etterutdanningskurs for alle prester i Den norske kirke.
Videre ble det i 2024 lansert en utredning om Den norske kirke i møte med jødedom og jøder, og det pågår kursing av prester, kateketer, diakoner og andre i kirken omkring hvordan man i dag formidler og forkynner omkring det jødiske.
Flere deler av Det nye testamentet er blitt brukt, og brukes, til å fremme antisemittisk tankegods. Derfor har Bibelselskapet i sin oversettelse fra 2024 tatt dette inn over seg. Særlig ser vi dette i oversettelsen av Johannesevangeliet, hvor jødene (hoi ioudaioi) i bestemt form flertall i større grad oversettes til «jødenes ledere» for å unngå skadelig generalisering. Dette er viktig for å få frem at det ikke er jødene som tok livet av Kristus, slik en av de sentrale kirkelige variantene av jødehatet har hatt som hovedmotiv.
Minne hverandre på historien
Kimen til det gode er ofte også kimen til det verste. For i en luthersk kirke i dag kan vi holde fast på verdien og det gode i Martin Luthers lære og ideer samtidig som vi er kritiske og tar avstand fra enkelte skrifter – i særdeleshet «Om jødene og deres løgner» fra 1543. I 2016 uttalte Bispemøtet at «vi som kirke må ta tydelig avstand fra den antijudaismen som Luther etterlot seg».
For kirken er fellesskapet avgjørende. Det bygger opp mennesker i nåde og gir tilhørighet til hverandre og til Gud. Samtidig kan også fokuset på fellesskapet i for stor grad føre til et oss og et dem. For Den norske kirkes del blir svaret på Hagtvets spørsmål om hvordan å hindre ideologisk smitte, stadig å minne hverandre på historien, og stadig å utfordre egen retorikk om hvordan vi omtaler «de andre».
Motvirke antisemittisme
I historien står det jødiske i en særstilling i hvordan det kristne fellesskapet har gjort en minoritet til syndebukker for verdens plager. I dag forekommer dette også i kristne miljøer, og antisemittismen lurer under overflaten.
I enkelte politiske retninger i dag ser vi hvordan jøder betraktes som et middel for å iverksette Guds frelsesplan, såkalt kristensionisme. I andre ser vi hvordan staten Israels krigføring brukes til igjen å stereotypisere alle jøder som krigshissere.
Den norske kirke har forpliktet seg på å motvirke antisemittisme i alle former. Da må vi kjenne vår egen historie og stadig ha oppmerksomhet på hvor stort potensial vår egen kultur og tro har for dette.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
