Norsklæreren er ikke alltid morderen

Det som kan drepe gleden for noen, kan være vinn eller forsvinn for andre. Da trengs det nok ressurser og kompetanse i klasserommet.

Halldis Hovland Haavie skriver godt i Aftenposten 23. april om sine dårlige erfaringer med lese- og skriveundervisning. Det er risikabelt å imøtegå elevtekster, for elever har alltid rett, men noen elever er ikke som andre elever. Selv om Haavie har helt rett, og kan se ut til å ha vært skikkelig uheldig med lærere som driver altfor firkantet og instrumentell lese- og skriveundervisning, er akkurat slik undervisning helt avgjørende for mange elever.

Her ser vi bort fra akkurat dette med ikke å få lese mer enn et gitt antall sider i en bok. Det skulle man ønske ikke er til å tro er praksis.

Elever er ulike

Når det imidlertid kommer til for eksempel eksplisitt instruksjon og bruk av modelltekster, er det nødvendig for å få tilgang til tekstkulturen for mange av dem som ikke har badet i tekster eller annen skolsk praksis hjemme. Det kan også være det elever med norsk som andrespråk eller lese- og skrivevansker trenger.

Problemet mord oppstår først om en lærer tror (eller ikke har tid til annet) at alle har godt av denne praksisen. Elever tar ikke skade på sin sjel av å prøve ut enda en lesestrategi eller to, eller ta et blikk på en skriveramme. Samtidig bør de selvfølgelig få lov til å forkaste dette om de allerede har en verktøykasse som funker.

Elever er ulike. Det som kan drepe gleden for noen, kan være vinn eller forsvinn for andre. Da trengs det nok ressurser og kompetanse i klasserommet. I det rommet sitter gjerne den som ikke kan lese og skrive tilstrekkelig til å klare seg i jobb eller hverdagsliv – og den som må få lov til å spise romaner i storefri og skrive etter eget forgodtbefinnende. Det er ikke alltid det er norsklæreren som er morderen her, for å si det sånn.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no