Oljeprisen stiger: – Kan bli skikkelig stygt

Saken oppdateres.

Oljeprisen stiger kraftig onsdag kveld:

• Oljeprisen (Brent spot) ligger på 110,7 dollar fatet
• Front Month-kontraktenI forbindelse med månedsskifte rulleres alltid spotprisen på brentolje fra en månedskontrakt til den neste. Etter den nyligste rulleringen for Brent spot-prisen er det en betydelig differansen mellom denne og Brent Front Month. Det refereres til sistnevnte her, mens E24 normalt viser til spotprisen. De store utslagene i oljeprisen i det siste bidrar til at det blir større forskjeller enn vanlig. ligger på 119,2 dollar fatet
• Amerikansk lettolje (WTI) handles til 106,5 dollar fatet

Axios skriver at USAs president Donald Trump sier at han ikke vil akseptere Irans forslag om å åpne stredet og utsette atomsamtalene til senere.

Presidenten vil fortsette blokaden mot Iran i Hormuzstredet inntil regimet inngår en avtale om atomprogrammet sitt.

– Blokaden er noe mer effektiv enn bombingen. De kveles som en stappet gris. Og det kommer til å bli verre for dem. De kan ikke ha kjernevåpen, sier Trump til Axios.

Ifølge avisen skal også det amerikanske militæret ha lagt en plan for en kort og kraftig bølge av angrep mot Iran for å få fart på forhandlingene. Dette viser til anonyme kilder, skriver Axios.

– Betydelig oppgang

– Det er en betydelig oppgang i oljeprisen, sier råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB.

– Det har vært en åpenbar eskalering av situasjonen, og det har kommet noen merkelige meldinger fra Trump. Det virker som han har skiftet litt mindset. Vi får se om dette er et slags pokerspill, eller om han faktisk har skiftet mening, sier han.

Utviklingen kan bidra til hale ut tiden og øke kompleksiteten i situasjonen, mener han.

– Det kan bli en seig prosess. Det begynner også markedet å ta inn over seg.

La ut AI-bilde

Oljeprisen steg også tidligere på dagen, etter at Trump la ut en melding på Truth Social hvor han skrev:

«Iran klarer ikke å få orden på ting. De vet ikke hvordan de skal inngå en avtale som hindrer dem i å utvikle atomvåpen. De bør ta til fornuft snart!»

Han la også ut et AI-generert bilde med teksten «No more Mr. Nice Guy!».

– Får bare krysse alle fingrer og tær

Markedene begynner å ta inn over seg at det kan drøye med en løsning i Hormuz-stredet, ifølge SEB-analytikeren.

– Markedene tok dette med slående ro en stund, og så for seg gradvis gjenåpning fra 1. mai, sier Hvalbye.

– Nå ser vi at dette eskalerer, og mange ser at de må ta dette mer seriøst. Vi ser en reprising i markedet, ut fra at det fort kan ta noen uker eller måneder til før det blir en gjenåpning av Hormuzstredet. Jeg tror mange har sett på rundt 1. mai som et fornuftig tidspunkt å få en løsning på.

Krisen rammer blant annet frakten av olje og gass, aluminium og gjødsel ut fra Midtøsten. Dette begynner nå å slå inn i mange økonomier og får konsekvenser for mange selskaper.

– Hvis dette vedvarer inn i mai og juni, får du et helt annet prisbilde. Normaliseringen vil også ta lenger tid jo lenger dette vedvarer, sier Hvalbye.

– Det er litt merkelig at det drar så langt ut. Man skulle tro at alle parter ønsket å løse dette. Vi får bare krysse alle fingrer og tær for en snarlig løsning, eller så kan dette bli skikkelig stygt.

– Begrenset med muligheter

Ole Hvalbye påpeker også at det kom amerikanske oljelagertall onsdag.

– De viste et større nedtrekk enn det markedet så for seg. Det tyder på at også de kommersielle lagrene i USA begynner å trekkes. Og det betyr at heller ikke USA er skånet fra denne situasjonen, sier han.

Han påpeker at Trump har hatt møter med oljebransjen i USA, trolig for å høre hva de kan gjøre med situasjonen.

– Men det er begrenset med muligheter. Det er ikke bare sånn at man kan skru opp kranen og levere mye mer.

Drivstoffprisene i USA har steget mye i tiden etter krigen, som startet 28. februar:

• Bensinprisen ligger nå på 4,22 dollar per gallon (3,7854 liter), fra 3,16 dollar for ett år siden.
• Dieselprisen handles til 5,46 dollar per gallon, fra 3,55 dollar for ett år siden

Emiratene vil ut av Opec

Tirsdag meldte Opec-landet Emiratene at det vil trekke seg ut av oljekartellet 1. mai.

Landet har ønsket å produsere mer enn kvotene fra Opec, og forholdet til Saudi-Arabia skal ha surnet.

– Disse landene sitter på store reserver sammenlignet med hvor mye de produserer. Emiratene har høyere produksjonskapasitet enn det de de får produsere innad i Opec. De ønsker å øke produksjonen sin til fem millioner fat per dag, og så sier «the big boss» Saudi-Arabia nei, sa professor Dag Harald Claes ved Universitetet i Oslo til E24 tirsdag.

– Emiratene har sagt at de kan ikke forvente at oljen har et marked til evig tid. Derfor ønsker de å øke produksjonen sin for å bli kvitt oljen før det er for sent, sa han.

Les også

Forlater Opec: – Ikke overraskende

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no