Gianni Infantino (56) har sittet ti år som FIFA-president. Det har gjort ham søkkrik.
«FIFAs penger er deres penger. Det er ikke FIFA-presidentens penger!», sa sveitseren på kongressen i Zürich i 2016.
Organisasjonen hadde vært gjennom en kjempekrise med korrupsjonsavsløringer og politirazziaer i flere land. Fotballverden virket lettet da Gianni Infantino tok over etter Sepp Blatter.
Sveitsiske Infantino sjarmerte med å snakke seks språk flytende fra talerstolen. Han lovet noe helt nytt.
Det tok ikke mange måneder før alt snudde. Da kom rapportene om at den nyvalgte FIFA-toppen klagde på årslønnen sin. Den var i 2017 på rundt 18 millioner kroner etter dagens kurs.
Jules Boykoff
Professor ved Pacific university
Siden den gang har det bare gått én vei: Ifølge årsregnskapet til FIFA, som definerer seg selv som en «non-profit-organisasjonnon-profit-organisasjonEn organisasjon som ikke har som mål å tjene penger til seg selv, men som bruker inntektene sine til å støtte sitt formål.», så tjente Gianni Infantino i fjor 57 millioner kroner, inkludert bonuser.
– Hvor stopper det? spør Jules Boykoff overfor VG.
Han er professor og leder avdelingen for statsvitenskap ved Pacific University.
Boykoff er snart ute med en ny bok, «Red card», om FIFA og VM i sommer.
– Spørsmålet mitt er: Når stopper behovet for enda mer penger? Når stopper behovet for lønnsøkninger? Og når vil han heller bruke pengene på grasrota?
Denne uken ble det kjent at Infantino skal ha bedt om et sikkerhetsopplegg i Vancouver som er forbeholdt paven og den amerikanske presidenten. Dersom Infantino hadde fått ønsket innvilget, ville kjøretøyene i følget hans ha kunnet kjøre på rødt lys og blokkere for andre trafikanter.
I stedet fikk han blankt nei.
VG har vært tett på FIFA-presidenten i Canada de siste dagene. Tirsdag delte han ut utmerkelser til fotballpresidenter fra Asia som hadde sett nasjonene sine ta seg til fotball-VM i sommer.
Hva synes du om lønnen?
Den ene etter den andre kom opp på scenen. De fremsto alle som sprekkeferdige av stolthet.
Onsdag ettermiddag deltok Infantino på en tradisjonsrik fotballturnering med tidligere fotballstjerner. Her nektet han, som vanlig, å prate med media.
Torsdag ble det kaos og krangel etter Infatinos initiativ om å få den palestinske og israelske fotballpresidenten opp på scenen sammen.
NFF-president Lise Klaveness er også i Vancouver, der hun møtte VG denne uken.
– Personlig synes jeg at 57 millioner kroner er en for høy lønn, fordi den kan undergrave behovet for utskiftning. Å være FIFA-president er en utrolig heftig jobb, men dette er jo også et spørsmål om noen mennesker bør tjene 57 millioner kroner i en medlemsorganisasjon, sier Klaveness.
Lise Klaveness
NFF-president.
På toppen av 57 millioner kroner i året, dekker FIFA også en rekke private utgifter for Gianni Infantino. Det er blant annet snakk om privatskolen til barna hans i Miami, der han nå har base.
– Det er et voldsomt beløp, sier Stanis Elsborg til VG om Infantinos lønn.
Han leder «Play the Game» i Danmark. Organisasjonen jobber for demokrati og åpenhet i internasjonal idrett.
– Det virker på mange måter helt ute av alle proporsjoner. Det er i hvert fall et beløp som krever en svært grundig forklaring fra FIFA, sier Elsborg.
Fortjener Gianni Infantino lønnen sin?
VG har sendt FIFA flere konkrete spørsmål om lønnen til Gianni Infantino. Organisasjonen har foreløpig ikke besvart henvendelsen.
Det er en såkalt uavhengig komité som fastsetter lønnen til Infantino. Ideen er, ifølge VGs opplysninger, at beløpet skal gjenspeile de økonomiske resultatene FIFA leverer og det arbeidet FIFA-toppen legger ned ved å reise verden rundt for å møte nasjonale fotballforbund, samt politikere og næringslivsledere.
VM er i sommer utvidet til 48 lag. Det betyr langt flere kamper enn tidligere. Og dermed langt mer penger. FIFA har budsjettert med inntekter på 111 milliarder kroner fra mesterskapet, før utgifter trekkes fra.
Stanis Elsborg
Leder for Play the Game
Utviklingen på inntektssiden er dermed eksplosiv under Gianni Infantino.
– Men FIFA er ikke et vanlig privat konsern, påpeker Stanis Elsborg.
Han fortsetter:
– Store deler av virksomheten til FIFA hviler i stor grad på frivillige, lokale klubber, offentlige idrettsanlegg, kommunale investeringer og nasjonalstater som stiller enorme ressurser til rådighet. Når presidentens lønn er legitim å diskutere, handler det også om hvilket signal man sender fra toppen av en organisasjon som hele tiden snakker om solidaritet, utvikling og fotballens fellesskap, legger han til.
Sommeren 2016 da Infantino ble anklaget for å klage på lønnsforslaget han mottok i sitt første år som president, slo sveitseren tilbake i media:
«Når avtalen er signert, vil jeg med glede vise dere alle detaljene, og dere vil se at det vil være mindre enn de 2 millionene (sveitsiske franc) som mediene har omtalt. Mine fiender vil få meg til å fremstå som grådig», la han til.
Ti år senere tjener 56-åringen langt mer enn dobbelt så mye som det beløpet han forsøkte å ta avstand fra.
– Jeg har ikke sett noen diskusjoner om dette internt, sier Jules Boykoff til VG.
Amerikaneren peker på hvordan strukturene har vært de samme i FIFA tilbake til 1970-tallet: Mektige mennesker gir økonomisk støtte eller viktige verv til støttespillere, som deretter backer giveren i retur.
– Det er svært lite incentiv for noen som mottar verdifulle fordeler, eller til og med penger, til å snakke imot patronasjesystemetpatronasjesystemetEt patronasjesystem er et system der makt og fordeler deles ut basert på lojalitet – ikke nødvendigvis kompetanse eller åpne prosesser.
under Infantino», sier Jules Boykoff.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
