Dessverre er mediene for mye på pub.
Debatten om rasisme blusser opp når noen forsnakker seg. Mediene har fått mange til å reagere på uttalelser om «minusvarianter». Reaksjonene avslører også noe annet: Vi sliter med å skille mellom grovt språk og det som faktisk er alvorlig rasisme.
Det er ingen tvil om at uttalelsene er uheldige. Å omtale mennesker som «minusvarianter» er et rasehygienisk tankefrø som faller på steingrunn i dag. Det er svært langt fra pubprat til gjennomførbar politikk.
Fotballegenden John Barnes peker i «The Uncomfortable Truth About Racism» på at vi fokuserer på det synlige – hets og grove uttalelser – fordi det er lett å reagere på.
Rasisme med alvorlige konsekvenser
Den alvorlige rasismen ligger i diskriminerende lovverk, praksis, institusjoner og statlige prioriteringer. Det er denne rasismen som må tas på alvor.
Når finsktalende kvener faller utenfor utredninger, språklovgivning og støtteordninger, er det rasistisk politikk.
Den alvorlige rasismen ligger i diskriminerende lovverk, praksis, institusjoner og statlige prioriteringer
Når tatere/romanifolk mister barna sine i møte med barnevernet fordi de er tatere/romanifolk, er det velferdsrasisme.
Når folk velges bort fra eller velges inn i arbeidslivet på grunn av bakgrunn, er det arbeidslivsrasisme.
Sirkusrasisme
Det er noe smått over det hele når politikere bruker pubprat som målestokk for rasisme i Norge.
Dette betyr ikke at språk er uviktig. Men mediene velger hva de blåser opp. Noen pubuttalelser blir nasjonale saker. Andre, langt mer formelle utsagn – som forslag om abort helt til niende måned – får knapt med kritikk.
Dessverre er mediene for mye på pub.
Det er rasismen som virker i det stille, som må bekjempes.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
