En av fordelene som ofte nevnes av ansatte som ønsker komprimert arbeidstid, er at de får utnyttet fritiden bedre.
Blant helse- og omsorgsarbeidere blir det stadig mer vanlig å jobbe komprimerte arbeidsuker. Det vil si færre, lengre skift i bytte mot færre arbeidsdager. Konsekvensene for både pasienter og ansatte er fortsatt uklare.
Et system som tappes for folk
Hvis Norge skal levere offentlige helse- og omsorgstjenester på et høyt nivå, må vi sikre en stabil arbeidsstyrke. Sårbare pasienter trenger kontinuitet, og ledelsen i sektoren må vite at de har nok ansatte til å utføre arbeidsoppgavene.
Det er en økende etterspørsel etter arbeidskraft. De store etterkrigskullene blir eldre og trenger mer hjelp. Samtidig går mange kvinner tidlig av med pensjon.
Med færre ansatte og økende arbeidsbyrde blir det vanskeligere å ivareta dem som er i jobb. Det kan igjen virke selvforsterkende, med flere som slutter og enda større belastning på dem som blir værende.
Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste har, ifølge Stami, om lag fire ganger høyere legemeldt sykefravær enn i arbeidslivet ellers. Seks av ti langtidssykemeldinger skyldes muskel- og skjelettplager eller psykiske lidelser.
Også avgangen fra arbeidsstyrken er høyere enn snittet i denne sektoren: 98 mot 66 pr. 10.000 ansatte. Tallene viser et system som tappes for folk raskere enn det fylles på. Vi trenger derfor målrettede, forebyggende tiltak mot sykefravær, tidligpensjonering og uføretrygd.
Et mulig svar på utfordringene
Beslutningen om å slutte i jobben påvirkes både av forhold i det private liv og av arbeidsmengde og arbeidstidsordninger. Helse- og omsorgstjenester som er i drift hele døgnet, innebærer turnus med uregelmessig arbeidstid, der ansatte må jobbe dag, kveld og natt. Det medfører en økt risiko for den ansattes helse. Et viktig spørsmål blir derfor hvordan turnusen kan organiseres til det beste for både ansatte og personer med behov for pleie.
En stadig mer utbredt arbeidstidsordning er komprimert arbeidsuke. Her reduseres antall arbeidsdager, mens arbeidsdagen forlenges til 12,5 timer eller lengre, slik at den totale ukentlige arbeidstiden holdes uendret.
Komprimert arbeidsuke omtales som et mulig svar på bemanningsutfordringene i sektoren og er ofte ønsket av de ansatte. De ansatte er også oftere fornøyd med egen arbeidstid enn ansatte i alternative turnusløsninger.
En av fordelene som ofte nevnes av ansatte som ønsker komprimert arbeidstid, er at de får utnyttet fritiden bedre når den organiseres i lange friperioder, samt en bedre balanse mellom jobb og privatliv. Imidlertid er de langsiktige konsekvensene for ansatte fortsatt uklare. Studier på langvakter generelt (det vil si ikke organisert i en komprimert arbeidsuke) har antydet at det kan føre til flere alvorlige helseutfordringer på sikt, som økt risiko for hjerte-kar-sykdom.
Langsiktige konsekvenser
Vi vet fortsatt lite om hvordan langvakter best kan organiseres på en trygg måte for pasienter og ansatte.
Hva er tilstrekkelig pause for en langvakt? Hvor lang kan vakten være? Hvor mange langvakter er det forsvarlig å jobbe på rad?
Hva er konsekvensene av å blande korte og lengre vakter i samme turnusplan? Hvor høyt arbeidstempo er det forsvarlig å ha på en langvakt?
Og ikke minst – er det mulig å ivareta frivilligheten dersom noen i enheten ønsker langvakter når andre fremdeles vil jobbe åttetimersvakter?
Mens omfanget av langvakter øker raskt, er det avgjørende med mer kunnskap om langsiktige konsekvenser og om hvordan langvaktene bør organiseres, både med hensyn til lengde, pauser og total arbeidsbelastning.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
