Renten på amerikanske statsobligasjoner med tilbakebetalingstid på ti år omtales ofte som «verdens viktigste rente».
Fredag var denne renten oppe i 4,56 prosent, fra 4,14 prosent ved nyttår.
I starten av året var renten fallende, og den bunnet ut på godt under fire prosent i starten av mars, kort tid etter at Iran-krigen brøt ut.
Siden da har renten steget gradvis.
Les også
Ukens Investtech: Selg før tallslippet
– Den er tilbake der den var for omtrent ett år siden. Bakteppet er Iran-krigen, sier sjefstrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken.
– Det handler om at dette drar ut i tid. Hver dag som går uten at det nærmer seg en løsning, vil ha en selvforsterkende effekt i markedet. Det kan virke som om markedet går fra å tro og håpe til at man nå begynner å se at dette får negative konsekvenser, sier han.
Sjefstrateg aksjer, valuta og renter i Handelsbanken Markets.
– Tar lengre tid
Knudsen påpeker at globale aksjemarkeder så langt har vært veldig positive. For eksempel har den brede S&P 500-indeksen i USA satt flere rekorder den siste tiden.
– Nå virker det som om markedene begynner å forvente at inflasjonen vil ta seg mer opp. Det påvirker rentene, fordi markedene priser inn høyere inflasjon lenger frem i tid. Den korte renten kryper også oppover, sier han.
– Jeg skal ikke si at markedene kapitulerer, men de tar nok mer inn over seg at dette tar lengre tid enn opprinnelig ventet, sier han.
Når renten i USA stiger, kan det få konsekvenser for rentene også i resten av verden, påpeker sjefstrategen.
– Den underliggende driften i lange renter er litt oppadgående. Det kan være mange årsaker til det, men det som nå skjer er med på å synliggjøre at vi kommer på nivåer hvor risikoappetitten kan begynne å rammes. Markedet begynner å stille seg spørsmålet om dette er bra for verdensøkonomien, eller om man må begynne å kalibrere litt.
– Vi er på et punkt nå hvor dette kan begynne å endre seg. Og når det blir mer usikkert i økonomien, skal investorer ha mer betalt for å låne ut penger, sier han.
Les også
Britiske renter stiger: – Alvorlig
– Har tikket oppover
Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov påpeker at rentene i en rekke land tikket oppover fredag. Også han peker på usikkerhet rundt situasjonen i Midtøsten.
– Statsrentene har tikket oppover i det siste. Noen steder er det knyttet til politisk uro, som i Storbritannia. Men generelt skyldes det uro for økende inflasjon etter konflikten i Midtøsten. Det er en frykt for at dette skal dra ut i tid, og at oljeprisene skal holde seg høye og inflasjonen øke, sier han.
Sjeføkonom i Handelsbanken Markets.
– Det er også inflasjonsutsiktene som fører til at renten på tiåringen i USA stiger. Det er ingen krise om inflasjonsutviklingen midlertidig er høy, men nå ser det ut til at det kan vedvare lengre. Ser man litt lenger frem, så er inflasjonsforventningene noe lavere, men vi ser også en tendens til at de langsiktige forventningene nå løftes, etter at oljeprisen har bitt seg fast på høyere nivå.
Renten på 30-årige amerikanske statsobligasjoner steg fredag til 5,1 prosent, det høyeste siden mai i fjor, ifølge CNBC.
Dette påvirker også utsiktene for sentralbanken i USA, Federal Reserve.
– For tiden priser markedet inn 60 prosent sannsynlighet for et rentehopp i USA i løpet av året, sier Hov.
– Sentralbankene kan velge å se gjennom dette, og tenke at det er midlertidig. Men dersom det vedvarer så kan inflasjonsforventningene bite seg fast, sier han.
Les også
Trump skryter av gjennombrudd – ekspert ser lite nytt
Store underskudd
USAs statsgjeld har økt i mange år. For tiden er USAs offentlige gjeld på om lag 39.000 milliarder dollar.
Tidligere i år påpekte Kongressens budsjettkontor CBO at budsjettunderskuddene i USA er store historisk sett.
Landets underskudd i 2026 ble tidligere i år anslått til 1.900 milliarder dollar, eller 5,8 prosent av verdiskapingen i landet (BNP).
Underskuddet er ventet å øke videre i årene fremover, og anslås til 3.100 milliarder dollar i 2036, eller 6,7 prosent av BNP.
USAs gjeld ventes å stige fra 101 prosent av BNP i 2026 til 120 prosent i 2036, ifølge kontoret.
Landets gjeld var ifølge CBO på sitt høyeste like etter andre verdenskrig, på 106 prosent av BNP.
Høyere renter gjør det dyrere for USA å betjene gjelden sin.
– Men disse nivåene er tross alt ikke veldig høye, historisk sett, sier Hov.
Les også
Powell går av etter åtte år: – Vil forfølge ham
Les også
Handlet for minst 100 millioner i børsgiganter
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
