Folk snakker om flyttekaoset, oppussingen, bryllupet, fødselen, skilsmissen. De glemmer at den største påkjenningen for enhver forelder, er 17. mai-morgen.
Vi pleide å stå i parken i både regn og sol og høre døtrene våre og jentekoret synge ja vi elsker ved siden av statuen av Sigrid Undset. Det var selvsagt rørende. Men det var alt for tidlig å stå og høre på en eller annen lokalpolitiker de hadde skremt ut klokken halv åtte om morgenen for å fortelle hvor forut for sin tid forfatteren var.
Parken ligger bare 200 meter hjemmefra, men det var mer enn én gang vi måtte kjøre dit for å rekke det. Det hendte også mer enn én gang at vi spurte oss selv, hvorfor gjør vi egentlig dette? Er det for barnas skyld? Er det for Wergelands skyld?
Les hele saken med abonnement
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
