Jeg har behov for å korrigere sentrale deler av historiefortellingen.
I en serie avisinnlegg har LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad rettet harde angrep mot Norges Banks rentebeslutninger. Bjørnstad viser til at det er bred enighet om at lønnsdannelsen i Norge skal følge frontfagsmodellen, og «Norges Bank må tillate den lønns- og prisveksten som kommer fra frontfagsmodellen».
Som tidligere leder av flere offentlige utvalg på feltet har jeg et behov for å korrigere sentrale deler av historiefortellingen.
Gikk ikke så bra
Det er riktig når Bjørnstad skriver at Aukrust-utvalget i 1966 viste at hovedkursteorien, som er det teoretiske grunnlaget for frontfagsmodellen, innebar at Norge ville importere inflasjon fra utlandet.
Men Bjørnstad utelater flere viktige forhold.
For det første gikk det ikke så bra. På 1970- og 80-tallet førte importerte prissjokk og høy lønnsvekst til langvarig høy inflasjon og etter hvert høy arbeidsledighet. Norge måtte devaluere flere ganger for å opprettholde konkurranseevnen overfor utlandet.
Lignende erfaringer førte til en omlegging av den økonomiske politikken og lønnsdannelsen i hele Norden for å nå mål om stabil valutakurs og lav inflasjon. I Norge hadde vi solidaritetsalternativet, der LOs daværende leder Yngve Hågensen var sentral.
Fundamental endring
For det andre måtte Norge gi opp fastkurspolitikken i 1992, og vi har nå et inflasjonsmål med flytende valutakurs. Det innebærer en fundamental endring i samspillet mellom lønnsdannelse og pengepolitikk.
Det ble omtalt i NOU 2003:13, det såkalte Holden II, som undertegnede ledet og der LO var representert med sin daværende sjeføkonom Stein Reegård.
I utvalgets hovedkonklusjoner punkt 6 står det at «Dette innebærer et endret reaksjonsmønster dersom lønnsveksten blir for høy, fordi det nå i større grad vil være pengepolitikken, og i mindre grad finanspolitikken, som må reagere for å forhindre økt inflasjon. Utvalget mener at dette understreker hvor viktig det er at lønnsveksten ikke kommer ut av kurs – den må være på et nivå som både sikrer konkurranseevnen og ikke skaper behov for innstramminger i pengepolitikken. Dersom lønnsveksten kommer ut av kurs, og pengepolitikken strammes inn, vil arbeidsledigheten raskt stige, først i konkurranseutsatt sektor og deretter i resten av arbeidslivet».
Sentralt funn
Utvalgets analyse bygget på et sentralt funn i internasjonal forskning om at koordinering i lønnsfastsettelsen bidrar til lav arbeidsledighet ved at lønnsfastsettelsen «tåler» en lav arbeidsledighet uten at lønnsveksten blir for høy.
Roger Bjørnstads argumentasjon representerer en klar endring ved ensidig å legge vekt på fordeling av verdiskaping i lønnsdannelsen og gi Norges Bank ansvaret for høye renter og økende arbeidsledighet.
Roger Bjørnstad bruker Frontfagsmodellutvalget, der undertegnede var leder og Bjørnstad representerte LO, som støtte for sin argumentasjon. Da bør det nevnes at det var enighet i utvalget om at sentralbanken har «både et ansvar og en sentral rolle i å sikre lav og stabil inflasjon over tid, og politikken må utformes slik at inflasjonen kan komme ned på målet innen en rimelig tidshorisont».
Risikere spiral
Kan det være riktig å heve renten når dette vil innebære lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet?
Inflasjonen har vært klart høyere enn målet i over fem år, og det kan i seg selv gi økt risiko for at inflasjonen blir vedvarende. Hvis tilliten til pengepolitikken i finansielle markeder skulle svikte, er det en fare for at kronen svekkes betydelig. Det vil i så fall gi økte importpriser og høyere lønnsomhet i industrien, slik at lønnsveksten kan øke ytterligere. Da kan vi risikere en spiral som ligner på erfaringene på 1970- og 80-tallet, med høy lønnsvekst og stadige svekkelser av kronen.
Roger Bjørnstad hevder at forskning viser at slike spiraler ikke kan skje. Men svekkelsen av kronen de siste årene har satt Norge i en annen situasjon enn vi har vært i tidligere. Ingen forskning fra perioder med sterk krone og troverdig pengepolitikk kan vise hva som kan skje i en situasjon med svak krone dersom tiltroen til pengepolitikken skulle svikte.
Norges Banks oppdrag
Frontfagsmodellen oppsto som en mekanisme for å sikre konkurranseevnen og at industrien ikke skulle tape kampen om arbeidskraften. Men den svake kronen innebærer at hensynet til konkurranseevnen i liten grad begrenser lønnsveksten. Da er det behov for andre mekanismer som forhindrer repetisjon av tidligere tiders inflasjonsperioder.
Norges Bank har fått et oppdrag fra storting og regjering, og bestemmelsen sier at inflasjonen over tid skal være nær 2 prosent. Det er viktig at alle parter bidrar til at Norges Bank kan oppfylle det oppdraget den har fått, uten at dette innebærer perioder med høy arbeidsledighet.
Steinar Holden har skrevet innlegget som professor og tidligere utvalgsleder. Han er også eksternt medlem i rentekomiteen i Norges Bank, men synspunktene i dette innlegget er Holdens egne og representerer ikke Norges Bank.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
