Kristin Harila om Everest-bragden: – Overrasket over at jeg klarte det

0
2

Etter åtte uker på fjellet klarte Kristin Harila (40) å bestige Mount Everest uten oksygen. Nå setter hun punktum for de lange ekspedisjonene.

  • Eirik Sørenmo Påsche, VG

Finnmarkingen ble onsdag den første nordmannen som klarte denne bragden.

Samtidig fullførte hun «Triple Crown» med bestigningene av Nuptse, Lhotse og Everest mellom 17. og 27. mai.

Mount Everest er 8849 meter over havet, mens Nuptse er 7861 og Lhotse 8516.

– Jeg må si at jeg er overrasket over at jeg klarte det. Jeg har alltid vært slik at man må tro på det man gjør, og det gjorde jeg nå også, men jeg visste at det med været, forholdene, andre folk og slike ting spiller en så stor rolle når du går uten oksygen, sier Harila på telefon fra Katmandu i Nepal til VG.

Kunne du tenkt deg å gå til toppen av Mount Everest?

Færre enn ti kvinner i verden har besteget Everest uten ekstra oksygen.

Noen jubel var det derimot ikke på toppen for Harila.

– Man tør heller ikke helt å gjøre det, fordi man er der uten oksygen, og man vil ikke ta noen sjanser på at man får åndenød og trenger oksygenet, sier hun.

Harila måtte ta oksygen på 8100 meters høyde på Lhotse på grunn av mye vind.

Vadsøværingen sier at turen ned ble tøffere enn ventet.

– Jeg har faktisk vært innom på sykehuset også. Jeg fikk god behandling der, og det trengtes, sier hun og innrømmer at hun ikke har fortalt familien om sykehusbesøket ennå og fortsetter:

– Jeg fikk bare en forferdelig hoste på tur ned og var bare utmattet. Så det var mest for å sjekke om det var væske på lungene. Men jeg hadde ikke det, så det var bare en lungeinfeksjon.

Hosten har fulgt henne siden hun forsøkte å bestige Everest uten oksygen i fjor, forteller Harila.

– Jeg har hostet meg gjennom et helt år.

Hvordan føles kroppen nå, utenom hosten?

– Det har vært en veldig krevende ekspedisjon, og spesielt sluttdelen med de tre fjellene på kort tid og avslutningen med Everest uten oksygen. Jeg har vært, eller er, ekstremt sliten.

Harila sier at å gå Everest uten oksygen ikke er mulig uten at alle detaljer sitter.

På toppstøtet hadde hun lite med seg på innsiden av dundressen: en halv liter vann, en flaske cola, litt snacks og batterier til kameraet.

Nesten all drikken hennes ble også med ned igjen.

– Jeg drakk nesten ingenting av det. Jeg hadde noen runder med oppkast nærmere toppen, så det var begrenset hvor mye jeg klarte å få i meg på den siste delen.

Harila har nå stått på toppen av en 8000-meters fjelltopp 31 ganger. Nå er det slutt.

– Jeg er helt sikker på at min tid på 8000-meterne er over nå. Jeg har sagt det før, men nå er jeg helt sikker. Det har vært en lang ekspedisjon. Det er lenge å være borte fra familie og venner hjemme.

– Det er også veldig kostbart, risikabelt og ubehagelig å gjøre det. Så jeg er helt sikker på at for min del er det over nå.

Hun har ikke vært hjemme i april eller mai på seks år.

– Man mister veldig mye ved å være borte på de lange ekspedisjonene også. Jeg tror alle er glade for at det skal være over nå.

Harila brukte 12 timer fra siste camp til toppen av Everest uten oksygen. Hennes forrige tur i 2023, da med oksygen, tok fem timer.

Mandag reiser Harila hjem til Norge. Selv om de store ekspedisjonene er over, blir hun ikke å finne i sofaen.

– Jeg kommer til å løpe langdistanseløp i fjellene og være aktiv på den måten. Så kommer jeg sikkert til å dra på noen trekkingturer. Jeg er også veldig glad i Nepal, så jeg kommer til å dra hit, men ikke på de kjempelange ekspedisjonene med 8000-meterstopper.

Først venter en velfortjent hvile etter åtte uker på fjellet.

– Alt av klær stinker, ting er våte og man har tisset på en flaske i månedsvis, sier Harila om livet i høyden.

Man blir nesten litt takknemlig etterpå?

– Man blir veldig fornøyd med å bare komme ned, sove i en seng, dusje og få mat. Den første dusjen etterpå er helt fantastisk.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no