Flere spørsmål gjenstår. Ingen enighet tre dager før fristen utløper.
Kortversjonen
- Partiene på Stortinget er uenige om regjeringens foreslåtte endringer i langtidsplanen for Forsvaret. Flere partier krever mer penger.
- Komitéleder Peter Frølich sier det fortsatt gjenstår uavklarte spørsmål. Ingen har forlatt forhandlingene ennå.
- Regjeringens forslag har møtt motstand på grunn av kutt og utsettelser, spesielt innen luftvern og øvingsaktivitet.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Partiene på Stortinget ble heller ikke i ettermiddag enige om en felles holdning til regjeringens foreslåtte endringer i langtidsplanen for Forsvaret (LTP).
Flere partier krever mer penger på bordet. Uten et kompromiss innen torsdag, er den brede forsvarsenigheten brutt.
Komitéleder Peter Frølich (H) leder forhandlingene. Han sier til Aftenposten at det fortsatt er uavklarte spørsmål, men at «ingen har gått fra bordet ennå»:
– Alle partier har strukket seg for å imøtekomme hverandre på ulike posisjoner. Vi må jobbe godt de kommende to døgnene. Det blir ingen avklaring før tidligst onsdag eller senest torsdag.
Et enstemmig storting vedtok planen 11. juni 2024. Den ga 611 milliarder kroner ekstra til Forsvaret frem til 2036. I tillegg kommer de vanlige forsvarsbudsjetter – til sammen 1635 milliarder.
Men det viste seg raskt at planen var underfinansiert. Det er noe av bakgrunnen for at regjeringen 27. mars i år foreslo endringer i planen. Forslaget er omstridt, og det er disse endringene partiene nå må ta stilling til.
Innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen skulle vært klar sist torsdag 28. mai, men fristen ble utsatt til 4. juni.
Les også
Historisk forsvarsløft kan gi historisk ekstraregning
Høyt på agendaen fra starten av
Ett av de vanskeligste punktene gjelder langtrekkende luftvern.
Regjeringen vil utsette anskaffelsen i fire år. Luftvern var en av de høyest prioriterte anskaffelsene i LTP. Nye overflatefartøyer, langtrekkende presisjonsild og luftvern var tre konkrete satsinger som forsvarssjef Eirik Kristoffersen satte høyest i 2023.
Regjeringen la i mars frem forslag til endringer. Noen tiltak fremskyndes, mens andre settes på vent eller kuttes helt. Samtidig ble det lagt 115 milliarder kroner ekstra på bordet. Og varigheten av langtidsplanen ble forlenget.
Flere forslag, først og fremst kutt og utsettelser, har møtt motstand fra flere partier, blant andre Høyre og Venstre. Høyre vil stanse utsettelsen av luftvern og kuttene i øvingsaktivitet i Heimevernet (HV). Foruten økt dronesatsing. Fr.p. har ifølge VG satt flere vilkår for å delta i et nytt forsvarsforlik: 150 millioner mer til øvelser, og ytterligere én milliard frem til 2030.
Noen omstridte endringer
- Langtrekkende luftvern skulle fases inn fra 2029. Flyttes til 2033.
- Ett års utsatt innfasing av fire nye Nasams luftvernbatterier.
- Redusert øvingsaktivitet i Heimevernet.
- Kjøp av enhetshelikopter til Hæren og spesialstyrkene utsettes. Var planlagt fra 2032.
- Størrelsen på og organisering av dronesatsingen i Hæren.
- Oppbyggingen av Brigade Sør og Brigade Nord vil ta lengre tid.
- Rammen for forskning og utvikling reduseres.
- Ingen anskaffelse av langtrekkende overvåkingsdroner.
- Ikke kjøp av ytterligere ett C-130J Super Hercules transportfly utover dagens fire fly.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
