Fremskrittspartiet vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Gode målinger kan snu og Fremskrittspartiet (Frp) gjøre dårlige valg. Samtidig er det ikke usannsynlig at Frp holdes høyt oppe både av venner og fiender. Vil Frp klare å endre Norge i Frps bilde? Vil Frp bli tilstrekkelig forstått i byråkrati og presse slik at Frps politikk faktisk blir realisert?
Dialog med forskere
Norsk byråkrati er ganske profesjonelt. Dette kan være en fordel for Frp, særlig hvis det i en regjering bruker nok tid på å forklare hva det vil, ikke dyrker outsider-rollen, men ser på embetsverk som fagmiljøer som hjelper til med å få realisert Frps politikk.
Nye krefter i et enda større Frp bør lytte til dem med regjeringserfaring. Ove Vanebo, som var statssekretær for Frp, har vært opptatt av dette. Han har ment at partiet bør gå i dialog med forskere for å utvikle politikk. Han har henvist til den liberale tenkeren Friedrich Hayeks poenger om at de intellektuelle organene fungerer som en sil som alle nye forestillinger må passere før de kan nå massene.
Massene stemmer riktignok Frp, men klarer partiet å levere noe tilbake til velgerne?
Det nye arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet (Ap) sto en gang, i likhet med dagens Frp, på utsiden av både det etablerte samfunnet og borgerskapet og kjempet mot makta. Siden tok det over institusjonene og ble ørnen i norsk politikk.
Ap forandret Norge og utviklet velferdsstaten. Ap hadde ikke klart det uten at det benyttet seg av sentrale institusjoner i Norge.
Ap var ikke bare radikalt og mot det etablerte. Partiet tok over og endret Norge. Særlig likhet, og at det ikke skal gjøres forskjell på folk, er blitt befestet som en sentral norsk verdi som sosialdemokrater utilslørt hevder de har monopol på. Hver gang vi svikter dette idealet og gjør forskjell på folk ved å dømme Frp-ere hardere enn andre, styrker Frp seg som det nye arbeiderpartiet.
Massene stemmer riktignok Frp, men klarer partiet å levere noe tilbake til velgerne?
Førsteamanuensis Glenn Agung Hole skrev nylig et debattinnlegg i Nettavisen om hvor uheldig det er at Frp på refleks stemples som rasistisk. Ironien er at Frp kan se ut til å tjene på det, fordi Frp blir partiet som kjemper for likhet og mot forskjellsbehandling. Rasisme bør kritiseres uavhengig av hvem som kommer med den. Det er sentralt for likheten i et samfunn. Når dette ikke skjer, blir Frp proteststemmen som står opp for likhet og likebehandling i den staten hvor Ap er blitt den etablerte og konservative makt.
Ikke like lett å avfeie
«Dagens Arbeiderparti er ikke lenger arbeidernes parti. Det er statens parti», sa Listhaug i sin landsmøtetale. Videre hevdet hun at «staten er til for folket, ikke motsatt». Det er påfallende likt Kristelig Folkeparti-ideolog Erik Lundes poeng: «Velferdsstaten er til for folk, ikke motsatt.»
Frp vil frigjøre likheten og ta velferden tilbake til folk flest. Minerva-redaktør Nils August Andresen har påpekt at hva som er ansvarlig politikk, har flyttet seg til Frps fordel. Det er ikke like lett å avfeie Frp som før, særlig i innvandrings- og klimapolitikken. Flere, også høyt utdannede, oppfatter Frp som partiet som beskytter vanlige norske skattebetalere mot politiske eksperimenter.
Frp er moderat og på linje med det Jens Stoltenberg (Ap) skriver i boken «Min historie»: «Samtidig må vi være opptatt av hva som gir det beste tilbudet, og vi må heller ikke være redd for private løsninger dersom de faktisk gir bedre resultater.»
Dagens Ap er ikke helt på linje med Stoltenbergs syn på private. Både i velferd og utdanning er det offentlige utgangspunktet. Ap hevder at det er for å forsvare fellesskapet og sikre likhet, men et slikt samfunn bygges ikke nedenfra. Det bygges ovenfra, og da overses lett eleven som ikke passer inn, eller pasienten som står i kø.
Trenger kompetent hjelp
Frps ønske om å bruke private kan gi brukerne bedre resultater, men en velferdsmodell der private gir innbyggerne valgfrihet og bedre tjenester, mens staten tar regningen, kan skli ut. Noen må passe på statskassen. Ikke for å beskytte staten i seg selv, men fordi staten i økonomisk forstand er skattebetalerne.
Tar man for lett på kompleksiteten og utelukkende kjemper for brukeren og de privates interesser vil det fort gå galt. Helse, velferd og utdanning er komplekse systemer hvor Frp trenger kompetent hjelp om det skal endre Norge til det bedre.
Hvordan lavere skatt, egenandeler og incentiver kan bedre samfunnets ressursbruk, kan være stikkord, men her ligger kimen til sterke og effektive protester fra venstresiden, fagbevegelsen og store deler av mediene. Faglig sett kan likevel Frp finne støtte, men da bør partiet jobbe seriøst for at disse kreftene faktisk hjelper og støtter det.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
