Denne våren har flere tatt til orde for at nordmenns klagesang over høyere priser og dårligere kjøpekraft er en smule overdrevet.
Det er ikke «dyrtid» i Norge, ifølge SSB. Maten er ikke dyr, mener Rema-Reitan. Og det er ikke noe bedre i Sverige eller Tsjad selv om prisene der er lavere, skal man tro finansminister Stoltenberg.
Nå kaster Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen seg inn i debatten.
– Mange har vesentlig bedre råd enn de tror selv. Det er uomtvistelig at norske husholdninger i sum har fått bedre råd de to siste årene, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, til E24.
Det er nemlig en viktig ting som fort blir glemt, påpeker han:
– Mange glemmer at lønningene også har økt når man vurderer hvor dyrt det er. Når lønnen øker mye, reduseres verdien av gjelden din og sånn sett verdien av lånebetalingene til banken, sier Kjetil Olsen.
Les også
Boligmarkedet: Store regionale forskjeller
Han tar et regneeksempel: 30.000 i låneutgifter i dag er 10 prosent mindre enn 30.000 for to år siden, fordi lønnen er ti prosent høyere.
Billigere barnehage
Også strømprisene og barnehageprisene har gått ned mye de siste årene.
– Har du barn i barnehage, har du fått vesentlig bedre råd. Prisene er redusert med 1.800 kroner de siste årene – det er mange rentekutt. Det glemmer man fort, sier Olsen.
I april kom SSB med en analyse over levekostnadene som viste at selv om prisene har økt, har også lønningene økt, mens prisene på barnehage, SFO og transport har gått ned.
Selv om renten øker, blir mye av gjelden spist opp av inflasjon, og realrenten har vært negativ i flere år, skrev SSB. I 2025 var den realrenten rundt én prosent. I tillegg gikk andelen av befolkningen med høy gjeldsgrad ned i perioden 2022 til 2024.
Les også
Prisvekst: – Feil at det er bedre i Sverige
Dyrere mat
Matprisene har økt mer enn konsumprisindeksen og lønningene siste fem år. Siste tall fra SSB, fra april, viser matvarer og alkoholfrie drikkevarer var opp 6,6 prosent fra året før, mens KPI totalt økte med 3,4 prosent.
– Enkelte priser har gått opp mye, og for enkelte varer har prisene økt mer enn lønningene. Og hvis man legger vekt på dem, vil man føle at man har fått dårligere råd, selv om norske husholdninger i stort har fått bedre råd, sier Olsen.
For en familie som har hatt samme gjeld de siste fem årene, har gjeld som andel av inntekt, falt.
– For dem med lån, har lønnsveksten de siste årene gjort at gjelden din er blitt mindre verdt. Når lønningene stiger, vil gjelden din målt i lønn bli mindre. Gjeldsgraden de siste fem årene er gått ned med en femtedel bare målt i lønnsvekst.
Kjetil Olsen har laget en eksempelfamile for å se på hvordan utviklingen er for en gitt norsk husholdning. Familien startet med maks lån på fem millioner i 2020. Familien har fått lønnsvekst i tråd med snittet, og har hatt et annuitetslån, hvor størrelsen på avdragene har variert med rentebelastningen.
Eksempelfamiliens kjøpekraft
Denne familiens kjøpekraft var på topp i 2022, så falt kjøpekraften i noen år, før den ved inngangen til 2026 var høyere enn hva den var i 2022.
Familien vil få mer å rutte med også i år, selv med to renteøkninger fra Norges Bank.
For denne familien, har gjeldsgraden gått fra 5 (ganger inntekt) til 3.
Drivstoffprisene
Bensinprisene er utvilsomt økt, men også her er lønningene økt mer. Slik ser det ut for eksempelfamilien i andel av lønn.
Lønningene øker
Om årets lønnsvekst ender på 4,5 prosent, vil lønningene ha økt med 15 prosent de siste tre årene.
Olsen er klar på at dette er makrotall, som viser de store sammenhengene. Ikke alle har fått den lønnsveksten, og for dem vil ikke kjøpekraften ha økt.
Men i stort har også kjøpekraften, eller reallønnen, økt de siste årene.
I 2022 var det nedgang i reallønnen på 1,4 prosent. Året etter var nedgangen i reallønnen svakere, med en nedgang på 0,3 prosent.
– I samme periode gikk renten opp til 4,5 prosent i løpet av kort tid, så det var en ordentlig smell for veldig mange, sier Olsen.
Les også
Frp svarer Stoltenberg: – Totalt useriøst
Fortsatt økt kjøpekraft
De siste to årene har reallønnen økt, med henholdsvis 2,4 i 2024 og 1,9 prosent i 2025.
– Bedringen har vært såpass kraftig at de aller fleste som satt med gjeld i denne perioden, har bedre råd nå enn de hadde, sier Olsen.
Fordi en stor del av utgiftene til mange norske husholdninger er renter og avdrag, vil bare den delen av inntekten som benyttes til forbruk, være påvirket av prisveksten, forklarer Olsen. For en familie med mye gjeld, kan 40 prosent av inntekten gå til å betjene lån og 60 prosent gå til levekostnader.
– Da er det bare 60 prosent av familiens samlede utgifter som påvirkes av prisveksten, så hvis prisene vokser med tre prosent, vokser familiens utgifter bare med 1,8 prosent, sier Olsen.
Les også
Investtech-analyse: Kjøp disse shippingaksjene
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
